Snørr, snørr og mere snørr.

Hei.

Altså, planen var der. Sovne tidlig, våkne fresh og opplagt til jobb i dag. Nytt år, friske muligheter. Det var før snørret. Og jeg burde visst det. Planer. Funker ikke for meg. Aldri. Noensinne.

Sovna sånn ca fire. Umulig å få sove. Kan muligens skyldes at jeg sto opp halv to i går? Snørr i nese, hals og ører. Våkna av klokka kvart over sju. Enda mer snørr. Prøvde å vekke Dis. Hun og Yme måtte nemlig opp for å være med Henning til Bodø for å hente svigers som kom med nattoget.

Dis var om mulig enda vanskeligere å vekke enn meg selv. Når vi endelig fikk henne ut av dobbeltsenga vår hadde hun tisset i den. Så gikk hun fra å være komatøs til å bli en ropende duracellkanin på speed. Isa, som skulle sove lenge og være hjemme sammen med Eir var sikkert inderlig takknemlig for at lillesøsteren sto på loftstua og ropte Bodø!! Æ ska tel Bodø!!!

På jobb kom det mer og mer snørr. Fra meg. Pasientene var ganske friske. Det er altså så lite tilfredstillende å være lege når pasienten blir mer bekymret for deg enn hva du er for dem. Turnuslegen nektet å snakke med meg i redsel for smitte. Jordmor sank sammen i felles ynkelighet med meg under lunchen. Jeg hater snørr! For det er jo ingenting å gjøre med det. Alskens piller og fantastiske remedier jeg har til rådighet.. Ingenting hjelper jo. I morgen er planen å holde senga når jeg har levert fra meg vaktradioen.

Da jeg kom hjem var det alvor. Var så inderlig lei av snørr som på det tidspunktet også presset nedover mot tennene slik at det kjentes ut som om de skulle sprenges ut av munnen. Noen vil kalle det hodepine. Jeg kaller det snørr. Så da griper man til desperate midler.

Det manglet ikke på advarsler. Både på snap og fra meg selv. Jeg vet hvordan det er. Det kjennes som om hjernen eksploderer i et ishvitt lys og du tror at alt du har av tårer, oppspart gjennom et langt liv, spretter ut av øynene samtidig. Videre klarer du ikke å puste for nese og bihuler og andre essensielle ting har forsvunnet.

Men så.. O herlige åpne luftvei. Vi diskuterte avhengighet til nesespray på kontoret i dag. Og jeg kan forstå dem. De avhengige altså. For følelsen av å trekke luft inn gjennom nesa er altså himmelsk når den har vært tett en hel dag.

Men det varer jo ikke lenge. Nå spares neste runde til leggetid. Her skal ingen bli avheningig..

Dagen tok seg litt opp på slutten. Var på bussen og hentet den danske vikaren. Og man må jo rett og slett elske dansker..

De skal nytes. Sakte. Så jeg har lagt dem på en hemmelig plass. Til snørret er borte. Håper bare jeg husker hvor det er når den dagen kommer.

Snørrer du om dagen? Eller har du sluppet unna? Influensaen er på vei så du har enda sjansen om du ikke har vaksinert deg.. Og influensa er ikke til å spøke med. Det erfarte jeg selv for noen år siden Om du ikke vil gå glipp av neste episode av snørrsagaen så bør du følge meg på facebook der alle innlegg publiseres fortløpende. Og gjerne på Instagram der jeg prøver å unngå snørr i stor grad, men det er vanskelig å unngå for tiden..