Hei. Å få post er jo ofte en hyggelig greie. Dog er det jo noen ganger man blir litt skeptisk. Det kan jo være at skatteetaten har feilberegnet skatten og du plutselig må betale en halv årslønn innen måneden er slutt. Brev fra HELFO er skjeldent godt nytt. Takk og pris er det ofte lagt […] Les mer…

Hei. Da Yme lå i magen og jeg og Henning dro på ultralyd var beskjeden hjemmefra klar: hvis det er en gutt mamma, så kan vi jo prøve å gi ham til naboen? De har jo ingen små barn og vil sikkert ha en baby! Det ble litt gråt den ettermiddagen. Hva i allverden skulle […] Les mer…

Hei. I morgen, mandag har Yme bursdag. Tenk det. 6 år siden den søndagen da kirkebesøk ble erstattet med fødsel. Eir skulle synge i kirka sammen med himmel og havklubben. Det ble uten mamma og pappa som tilhørere. Og i dag ble det feiret. Ønsket var en pokemonkake. Eir hadde nok ønsket å få lage […] Les mer…

Hei. Da jeg sto opp i dag skinte sola inn kjøkkenvinduet. Klokka var rett nok elleve (mormor og morfar er her og jeg skal da ikke ødelegge gyldne morgenstunder med barnebarna) men dagen lå blank og urørt foran oss. “Hva med en liten tur?” Isa sukket, here we go again! Men etter at jeg hadde […] Les mer…

Hei. Fredag. Den aller beste dagen i uka. Det ligger en ro, men samtidig en lykkelig forventning i en fredagskveld. Man kan ta på kosebuksa og slenge bena opp i sofaen. Ta den sjokoladen man har latt være hele uka. På fredag ligger helgen fortsatt urørt foran deg. Man kan lulle seg inn i fantasier […] Les mer…

Hei. Vi har et problem med ubudne gjester her i Casa Didriksen. Ikke bare er de ubudne, men de er av den riktig utrivelige sorten. Og jeg blir litt irritert. For ikke har jeg bedt dem hit, og jeg har heller ikke skrevet noen leiekontrakt. Men de tar seg altså bare til rette. Ikke hilser […] Les mer…

Hei. “Jeg velger meg april” sa Bjørnstjerne Bjørnson. Personlig sliter jeg litt. Det blir enten oktober, november eller januar. Og jeg tror at januar akkurat vipper vektskåla sin vei. I allefall nå. Til høsten blir det sikkert oktober som går av med seieren. Hvis man ser rent vitenskaplig på det så har ikke Bodø, og […] Les mer…

Hei. Som nå nevnt opptil flere ganger så var altså jeg og Henning i Trondheim i helga. Uten unger. Og det er stas det. Alenetid. Bare oss to. Kan drikke varm te og høre hva den andre sier. Men de som også hadde alenetid var ungene. De hadde tid uten oss. Uten mamma og pappa. […] Les mer…

Hei. Dere vet sånne venner. Som man ser så alt for alt for sjeldent. Men når man ser dem så er det som om man så dem i går. Ingen pinlige tausheter, praten går like lett som sist, latteren sitter løst og det er bare et ord som dekker det hele: avslappende. Sånne venner har […] Les mer…