Julenatt..

Hei.

Da er det natt. Julenatt. Eller, det er kanskje natt til første juledag som er julenatt. Uansett. Alt er ferdig, ribba er krydret og stuebordet fikk tilslutt pynt på seg.

Litt usikker på hvorfor jeg hvert år dynger på pynt på det bordet, for det medfører en del stygge ord utover i uka når det skal tas av for at vi skal få plass til å spise, og så må det jo stables opp igjen når vi er ferdige å spise. Men det hører liksom med da.

I dag har det jo vært lillejulaften. Og jeg må bare gni det inn til alle som i dag har vasket, ryddet, hugget juletre, satt det opp og pyntet og fortsatt driver og stresser nå langt inn i julaftennatten: lillejulaften er veldig fin når man er klar for jul en uke før.

I dag har jeg kost meg, laget eggesalat, italiensk salat og druesalat ferdig før lunch. Og så har jeg gjort det nesten aller viktigste. Fått juleaspikien på fat.

Aspik er en greie mange har glemt. Det er ikke særlig godt, men det hører med. Og som alt annet, når det hører med så er det betydelig bedre enn om man laget det bare for å spise liksom. Når man lager den fordi det er jul og du får hele julegreia med, ja da er aspik riktig godt. Jada, det der hang ikke helt på greip, men sånn er det.

I allefall. Skal man først lage aspik en gang i året så lager man den ordentlig. Så her ble små fredsduer trykket ut med en sånn greie jeg en gang fikk for å lage fancy matpakke til ungene. Jeg har også en bamse, et hjerte det står LOVE i og et jordbær, men ingen av dem er så julete, så da blir det fiskepuddingduer.

Videre så får man de rekene til å i allefall tildels se ut som små hjerter. I år husket jeg til og med på at jeg måtte snu dem opp ned slik at de ble riktige når aspiken skulle snus. Så da var både fred og kjærlighet med… bedre kan det vel ikke bli i en juleaspik.. ønsker meg sånn utstikker med engel. Og juletre..

Så legger man litt egg pent og tilslutt blander man amerikansk blanding, fiskepudding og reker og tømmer oppi. Helt til sist har man oppi aspik. Avkjølt.

I dag hadde den stått på boden og stivnet hele natten og det er da det blir vanskelig. Den skal jo ut av forma og over på fat. Jeg sier eder: hårføner kan brukes til så mangt. Mulig den smeltet litt vel mye aspik, men den kom ut, den landet fint og jeg er fornøyd. Ingen jul uten aspik!

Nå er pakkene under treet, nissen har spist opp både kaker, melk og gulrøtter, eller det er vel Rudolf som har spist de gulrøttene. Nissen har til og med sneket seg inn og fylt noen strømper kan det virke som her.

Nå venter jeg bare på at Henning går og legger seg. Da skal jeg sette meg i en stol, sette på Kenny Rogers og Dolly Parton med The Greatest Gift of All, lukke øynene og tenke: Nå er det jul!

(Det siste der skjer jo aldri. Henning legger seg jo aldri før meg. Så jeg har hørt på sangen mens jeg skrev. Men hvis jeg fikk det som jeg ville.. da hadde det blitt sånn som jeg skrev)

Så fra alle oss i Casa Didriksen: takk for følget i adventstiden. Nå er den her, på ordentlig! Jula! Nyt den, ta vare på hverandre og bruk tid sammen.