Omvendt julekalender.

Hei.

På fredag kom Eir hjem fra skole med noen ark i sekken. Det ene var arket der vi måtte signere for at hun får lov til å delta i julegudstjenesten. Det får hun.

Det andre var en julekalender. En omvendt julekalender. Hele mellomtrinnet på skolen har i år denne omvendte julekalenderen. Og den er altså intet mindre enn genial og til tider en guds gave til foreldre i julestressede hjem.

Jeg skal forklare. Hver dag har en rute og i hver rute er det altså en oppgave for dagen. Og når denne oppgaven er gjort så skal vi foreldre signere. Og når ungene tar juleferie tar de den med på skolen og den/de (vet ikke helt hvordan skolen løser det om det blir likt) med flest signaturer vinner en premie.

Eir har konkurranseinstinktet i orden. Kan noe vinnes så går vi for seier. Med mindre man i utgangspunktet ser at dette er umulig. Da gidder vi ikke.

Uansett, vi går tydeligvis for seier på denne kalenderen. Og det passer meg utmerket.

Det var en litt tøff start. 1.desember skulle man nemlig gi ros til noen. Isa var ganske bestemt på at å si “i dag var du ikke stygg på håret!” på ingen måte var godt nok til å få en signatur. Det ble også underkjent at “Yme er veldig flink til å få Dis til å skrike”. Alle var også unisont enig i at å rose Dis for at hun var flink til å vræle heller ikke dugde. Heldigvis kom mormor. Hun tok frem strykebrettet og en til dels ektefølt kompliment på mormors strykeegenskaper dro signaturen i havn.

2.Desember skulle man smile til 5 ukjente mennesker. Nå kan jo det være et problem her. For hvor finner man 5 ukjente mennesker på Inndyr liksom. Det var et hell og en flaks at Salmon Center hadde åpen dag og juleverksted. Det var en meget smilende 11-åring som deltok. Smilene satt løst til øst og vest og til og med Isa måtte gå med på at det nok hadde streifet 5 ukjente.

3. Desember begynte det å ta seg opp. Rydde av bordet. Vi snakker søndag. Jeg så for meg middagshvil og gode greier. Men det sto altså ikke presisert hvilket bord som skulle ryddes og en betuttet mor måtte jo bare signere når frokostbordet ble ryddet i aldeles rasende fart.

I går hadde vi spaghetti til middag. Alle med en toåring og en femåring i huset forstår hvorfor jeg satt og skulte på Henning under middagen. Jeg mener, det er så mye enklere på mange vis med pastaskruer. De har ikke samme evne som spaghetti til å spre seg i absolutt hele rommet. Og hvis man lager begge deler så vil jo alle ha spaghetti. Også toåringen. Hun er ikke dum liksom. Så det passet jo så innmari godt at dagens oppgave var å støvsuge et rom som ikke var hennes eget. Det ble stua og kjøkkenet gitt.

Alle som har lest blogg en stund kjenner til vaskerommet vårt. Det er alltid rene klær der. De er derimot ikke brettet. Så det var ren lykke som bredte seg i sjelen da vi i går leste hva som var oppgaven for i dag.. Det innebar også å legge på plass sine egne og Ymes. Jeg må si jeg blir mer og mer glad i denne julekalenderen.

Eir mener at vi allerede kan signere på rute 9 og 10 da hun vel allerede har laget middag flere ganger siste uke og også kommet med ideer om hva vi skal ha, men her skal vi ikke ha noe juks altså.

I morgen skal det lages innpakningspapir av gråpapir som man skal bruke på en julegave. Det passer perfekt siden julegaven til mormor og morfar kom i hus i dag og må pakkes inn før mormor dukker opp her igjen over helgen.

Så en stor klem og takk til den på skole som kom på dette. Jeg har flere forslag til neste års julekalender. Mange.. kjempegode forslag.. kakebaking, vindusvask, støvtørking, bæring av ved.. det er altså så mye man kan gjøre i desember for å glede mamma andre…