Kirketid og krumkaker..

Hei.

I dag dro vi i kirka. Henning med kun halvannen time på øyet siden han kom hjem fra nattevakt. Unger som ikke helt forsto poenget. Mormor og morfar var med på lasset.

Jeg har vakt på julaften i år. Så vi tok den kirkegåinga litt på forhånd. Og så har vi hatt jobb og vakt og vært borte hver eneste søndag hele året når det har vært gudstjeneste i kirka her så i dag var det virkelig på tide. For jeg vil ikke at vi skal være sånne “går bare i kirka på julaften” folk. Ikke at det ikke er bra folk, men vi har lyst til å gå i kirka litt mer enn det. Det har altså bare ikke blitt sånn i år.

Men i dag. Da klaffet det. Og med en aldri så liten diskusjon kom vi oss avgårde. Med sokker på føttene alle som en.

Dis ser på verden som et klatrestativ, så også kirkebenker. Da barnekoret sang “blinke blinke stjernelill” stemte hun i med et volum som overdøvet et helt kor. Presten sa at nattverden var klar og hun kom med et meget hørbart “Å næi, å næi!!” Ikke på grunn av nattverden men på grunn av at hun mistet puslespillbrikken på skjermen på telefonen.

Yme gikk frem for å få hand på hodet under nattverden og kom meget forundret tilbake fordi at presten hadde gitt ham papir for å spise.. Isa ble igjen i benken klok av skade for sist hun prøvde å si at hun bare ville ha en hand på hodet hadde hun også måttet spise en sånn papirbit.

Vi trenger litt kirketrening, det er sikkert. Men alt i alt, det var ikke katastrofe, det var riktig koselig selv med en smule urolighet i kirkebenken. Men sånn er det med små unger. Og til slutt var det kirkekaffe. Med kake! Å få stå i en kirkebenk, å spise kake og drikke saft.. slik skaper trivelige kirkeminner.. i allefall kunne Dis etterpå si: “dæ arti kirka!!”

Vel hjemme så vi julefilm. Med nisse og julebisken og unger på barnehjem og alt. Dis gråt og var fortvilet over den slemme barnehjemdama som skulle kaste hunden i forbrenningsovnen, Yme klemte seg sammen i mormors fang og heldigvis gikk det bra og det ble jul.

Eir laget krumkakerøre sammen med Dis og påsto, i år som i fjor at hun laget finere krumkaker enn meg.. jeg på min side mener at de kakene skal spises, er det så nøye? Rund, oval.. altså, dere kan jo gjette hvilken som er min og hvilken som er hennes.

Vi tente lys. Isa leste høyt “så tenner vi et lys” og så sang vi “Et lys skal skinne”. Og spiste krumkaker og multekrem. Og så på Jul i svingen. Og Tidsreisen… en dansk serie vi så i fjor også. Søndag. 1.søndag i advent. Got to love it!