Når ansvaret blir for tungt..

Hei.

Yme har en frase han bruker mye. Stort sett hver eneste gang vi ber ham om noe. “Kofførr e de æ som må gjør ALT i dette huset!?” Dette avstedkommer gjerne en storm av protester fra minst to søstre. Den tredje hiver seg gjerne også med i protesten, om enn ikke mer spesifikk i sin klaging enn at det bare blir “YMEEEE!!!”

Det er noe med ansvar. Man skal liksom ikke gi dem mer ansvar enn de klarer å handtere. For da blir det ikke noe gøy. Isa klager veldig for tiden. Hun og Yme har hver sin kalender. De får stjerner når de har utført visse plikter. I følge Isa er Ymes plikter aaaaaaaaalt for enkle. Yme er av en annen oppfatning. Det er slett ikke enkelt å huske å ta matboksen ut av sekken når alt man vil gjøre er å løpe bort til Wii-spilleren når man kommer hjem fra barnehagen.

Tirsdag er en lykkelig dag i vårt hjem. Svømmebassenget, som har vært ute av drift i et år, er åpnet igjen. Og på tirsdag er det familiesvømming. Til og med Dis klarer å si ordet familiesvømming, så mye gleder hun seg til tirsdag ettermiddag.

Henning har en merkelig evne til å enten jobbe overtid, ha vakt eller være borte på et eller annet tirsdag ettermiddag. Det medfører altså meg, alene med fire unger, på familiesvømming. Noen vil jo si at det er galemattias. Men det skal sies at lykken over å få plaske rundt i klorvann i halvannen time overgår alle tanker om rampestreker så her kler alle av seg selv, går frivillig i dusjen (kanskje med unntak av Dis på akkurat den) venter pent på armringer og baderinger og er rimelig selvgående ute i bassenget. Til og med Dis padler rundt, synger og er rett og slett en fornøyelse å være rundt så lenge det varer.

Problemet er å komme seg avgårde. Først skal man komme seg fra jobb tidsnok. Så skal alle inn i huset, sekker skal pakkes ut av og det skal gjerne spises noe. Det siste har ofte Eir sørget for, det er en eller annen middag klar. Så skal det ryddes av bordet. Og det skal pakkes badeklær. Det siste der har vært Eir og Isas ansvar. De pakker badeklær til sommerferier, de pakker når vi skal i badeland. Det er aldri noe tull i forhold til svømmetimer på skola, de har med det de skal ha. De er flinkere til å huske hva som skal med enn meg. jeg har nok med å huske alle ungene.

Denne spesifikke tirsdag hadde Eir bursdag. Et bursdagsbarn skal gjerne snakke med noen i telefon, åpne gaver og diverse. Det ble Isa som tok hovedansvar for pakkingen. Hun prøvde tre forskjellige badedrakter på Dis før valget falt på den rosa med Hello Kitty. Hårbørste ble lett etter og nye truser til både henne og Yme ble lett frem fra vaskerommet. Det ble pakket både badebleie og vanlig bleie. I stedet for å være ute av huset klokka fem var vel klokka nermere ti over halv seks når vi hastet avgårde.

I garderoben kledte alle av seg selv. Klær ble lagt i fine hauger. Isa tok Dis med i dusjen og det ble mindre hyl av det enn om jeg skulle gjort det. Jeg blåste opp armringer og baderinger og fire unger sto og trippet, klar til å   løpe ut av garderoben og mot bassenget. Jeg såpet inn både lår, rumpe og pupper og skyndte meg alt jeg klarte for å holde følge.

“ehhh, Isa? Hvor er mammas badetøy?” Et sjokkert ansikt snudde seg mot meg.. “Altså, æ skulle pakk tell masse folk å ho Eir kuinne jo ha pakka nåkka!” Eir parerte “Æ???? du sa jo det gikk bra at æ gikk ned med gavan å fant klea tel mæ sjøl??” Isa, mer lett oppfarende ” du kuinne no ha tænkt på nåkka du åg!”

Heldigvis, it takes a village.. En vennlig kollega, som sto der selv med tre trippende unger tok liksågodt fire til med ut i bassenget. Undertegnede måtte pent kle på seg igjen og kjøre hjem etter bikini.

Det ble en fin ettermiddag i bassenget. Dis koste seg, Yme lekte med de store ungene på den store matta som flyter, Isa og Eir var mer under enn over vann. Badevakten var glad for å se at jeg kom påkledt bikini ut fra garderoben.

Da vi satt i bilen hjem kom det fra baksetet…. “jaja mamma, kanskje du har lært at dæ kain vær ganske tongt mæ så mye ansvar som du gir oss?” Joda, lærte det. På tirsdag er Henning i Oslo, jeg får en ny sjanse….