“Æ åsså viiiin!!”

Hei.

I dag var dagen. Dagen Yme har snakket om og gledet seg til siden i april. Det er stort sett sånn ca i April han bruker å begynne å telle ned til Halloween.

Dis er jo ikke døv. Hun har jo fått med seg at det snakkes Halloween. Særlig siden det har blitt snakket om Halloween sånn rundt regnet hele tiden i allefall i to uker nå. Og når du er to år så er den stor skrekken i livet å gå glipp av noe potensielt morsomt. Så egentlig uansett hva det snakkes om her i huset så kommer det et “æ åsså!!! Æ åsså vær med!!”

Og når du er to, og ikke helt har styr på alle stavelser så kan det jo bli litt snodig. Så vi har altså hatt en toåring som i to uker nå har gått rundt og gnålt: “æ åsså viiin!!” Heldigvis mest hjemme.

Men i dag fikk hun altså også gå Halloween. Utkledt som djevel. Meget passende om jeg skal si det så direkte. Trassalder eller grenseutprøvning eller hva du nå kaller det. Det er en herlig tid dere.

Når du er to år er det ikke så lett å forstå at storebror faktisk er storebror selv om han har på seg en skjelettmaske. Yme tok den av og på, av og på og av og på. Dis var like skeptisk til om han var under der hver gang. men så var det ikke tid for mer oppvarming, her var det bare å komme seg i bilen. Dis nå en smule skeptisk til hva hun hadde gitt seg ut på.

I første hus var det en trivelig gammel dame som åpnet. Hun hadde en svær godtepose og Dis begynte å ane at dette her, det var slett ingen dum ide. Trivelige folk var det også i hus nummer to og nummer tre og det ble jo mer og mer godteri. Det der med knask eller knep ble litt trøblete å rope så hun gikk for den mer direkte varianten: “GODTERIIIIII”

I hus nummer fire traff vi Eir. Utkledt som zombiebrud med kun et øye og en blodig øyehule der det andre skulle være. Hun mistet synet på et øye i svømmetimen i dag så hun har lapp mens vi venter på at det skal gå seg til. Svært beleilig sånn sminkemessig.. Dis var dog litt usikker på om det egentlig var Eir og enda mer skeptisk til den labyrinten som var laget til i gangen for å komme frem til godteskåla. Når det i tillegg stakk ei spøkelseshand opp av den skåla var det best å snappe til seg en godtpose og løpe andre veien.

Stolt med seg selv la hun i vei mot hus nummer fem. Det begynte å regne. Det  var i det hele tatt en mørk og stormfull aften for en liten djevel å gå Halloween.

Jeg tror Yme hoppet en meter bakover. Isa og venninnen ble litt usikre kan man si og Dis. Dis hylte. Om hun hadde hatt EKG-elektroder tilkoblet tror jeg de ville slått til sånn ca 8 på Richters scala. De i døra ble litt fortvilt. De ventet jo egentlig på barnebarna. Som nok var litt mer erfarne Halloweengjengere. Men altså. Det var godteri der. Og når bare den maska ble tatt av så turte også en liten djevel å sprinte frem, nappe til seg en kjærlighet og springe tilbake.

Klok av skade holdt Dis seg på trygg avstand til døra frem til den ble åpnet på de neste husene. Litt sånn med et øye lukket, klar til å løpe motsatt vei. Men det kom ingen flere monster. Ei dame ble så redd at hun måtte gjemme seg bak kommoden, Yme trasket inn etter henne og forklarte at de hadde tross alt bare kledt seg ut og om man jobber på SFO må man da tåle såpass..

I tredje boligfelt etter en litt skummel gang med både edderkopper og mørke kroker lot vi de store gå litt alene. Dis trasket inn hos ambulansefolkene og så tegnefilm mens de andre samlet mer godter i regnet. Så dro vi innom bestemor. Et aldri så liten bleieskift og fotografering før vi var klare for Halloweenfest på ungdomshuset.

På dette stadiet var mammaen ganske sliten. To timer på Halloweenfest var ikke helt det hun hadde mest lyst til i hele verden. Heldigvis så er mammaen ganske utspekulert. Derfor sa hun allerede i går at når vi var ferdige å gå Halloween og være på festen så skulle vi dra hjem, spise godteriet de hadde fått og se på Grusomme meg 3. Noe som skapte jubel under taket, for vi har ventet og ventet på at den skal komme på iTunes.

Så etter et kakestykke og litt hei og hallo til andre utkledte venner så var vi ferdig med å være på fest. Klokka sju var vi hjemme. Fikk av kostymer og sank ned i sofaen i ullundertøy med godteri og film. Dis holdt ut. Så hele filmen. Og sovnet på 4,7 sekunder når hun la hodet på puta. Men først måtte hun bare fortelle at “æ åsså viiiiiin!” Og det får man si at hun absolutt hadde.