Fredag, lykke og vintercamp..

Hei.

Det er altså så deilig.

Fredag. Etter å ha jobbet to uker i strekk. Med en rimelig hektisk helgevakt i midten der.. så er fredag litt mer enn vanlig etterlengtet.

Og ikke bare er det fredag. Men rimfrosten lå vakker på bilruta i morges. Med løfte om klart vær, kulde og at snart så er vinteren her.

Og med vinter….. Vintercamp! Vogna er på plass, klar til koselige stunder i både den og spikerteltet.

Men først var det høsttakkefest i barnehagen. Men lapskaus og loddsalg. Med en Yme som har vinnerlykke som få og Isa som er født komplett uten. Og når hun for første gang i sitt liv klarte å skrape sammen 6 lodd med premie på så var det tomt for premier.

«Koffør e dæ alltid æ som e uheldig??»

Ja om jeg viste det. For hun har helt rett. Det er alltid henne og ingen av de tre andre. Det er hun som taper, hun som slår seg, hun som går glipp av noe. Livet er hardt og urettferdig. Vi har kompensert med ekstra lodd, sneket Eirs vinnerlodd over i Isas bunker, fordelt premiene i etterkant, men uansett, Isa ender opp med å tape..

Men så ble altså klokka fire. Og med ekspresspakking av klær og nødvendigheter som flasker og velling så var vi avgårde halv fem.

En aldri så liten handlestopp på Tverlandet. Har du noen gang handlet inn til en helg i vogna når hverken du, mannen eller noen av ungene har spist siden lunch.. ? altså, Rema på Tverlandet gav oss nesten trompetfanfare når vi kom til kassa. Men vi har mat. Brød for tre uke tror jeg så om det skulle komme en snøstorm og vi må være her ei uke ekstra så går det helt fint.

Bortsett fra…. vi glemte bleier. Bleier er ikke spiselige så det var jo klart at vi glemte dem.. Heldigvis og takk og lov for flaks. Det lå en halv pakke igjen fra i sommer. Å starte dotrening med en toåring på årets første vintercamphelg var ikke helt med i planene..

Det var minusgrader i Valnesfjord. Altså inne i vogna. Ungene var storfornøyde. Henning tilbød dem å sitte i bilen som var varm men her skulle alle inn. Og sitte i sofaen, med boblejakke og pledd. Tradisjoner.. det skal man ikke kimse av. Henning på sin side var ikke så fornøyd med at «ring vogna varm» heller ikke denne gangen fungerte.

To timer senere var det lutter glede og kos. Vogna hadde en kjernetemperatur på minst 22 grader, pizza var stekt på den til nå ubrukte pizzastenen som vi har drasset med oss norge, sverige og danmark på langs. Og alle fant etterhvert sengene sine. Det vil si, Dis fant vår. Og der la hun seg. Helt selv. Først med Peppa Gris, så med flaska si.. Alenetid. Sovetid. «Æ i vogna mi! MI vogn!!» Eir gikk frivillig til sengs tidlig. I ekstase over å være tilbake i spikerteltet og på sovesofaen. Etter en sommer på den smale senga inne i vogna har vintercamp vært sett frem til av flere grunner. Sovesofaen er grunn nummer en.

Jepp, vi elsker fortsatt camping. Og i morgen skal vi grille.