Jeg er så heldig..

Hei.

Jeg skryter mye av Eir for tiden. Men i dag altså. Jeg ble jo så stolt..

I dag var en sånn dag der puslespillet var litt innviklet. Jeg jobbet sent, Henning skulle på nattevakt, det var foreldremøte på skola. Det lå 12 pakker til høsttakkefesten som skulle pakkes inn og på toppen av alt ringte barnehagen og kunne fortelle at Dis hadde sånn bortimot førti i feber.

Da jeg kom hjem rakk jeg akkurat å spise før jeg måtte dra på foreldremøte. Dis lå på sofaen og sov, fredelig. Yme var glad og fornøyd, Isa skulle pakke inn gavene. Eir skulle styre skuta når Henning måtte dra på jobb frem til jeg kom hjem fra møtet.

Midt ute i møtet tenkte jeg at jeg burde sjekke telefonen. Som fortsatt sto på lydløs. Jeg har den alltid på lydløs på jobb og hadde glemt å slå på lyden..

Skitt pomfritt.. det var jo gode tredve minutter siden jeg hadde fått melding fra Henning om at jeg burde komme hjem for nå måtte han dra på jobb og Dis bare skrek.

Jeg ringte jo sporenstreks hjem. Forventet å høre en svett Eir med hyl i bakgrunnen.

«Ja??» det var helt stille bak henne..

Eh, går det bra? Jeg er på tur hjem.

«Koffør dæ? E møte færdi?»

Nei, men skriker ikke Dis?

«Æ tok no bærre å la ho. Ho va jo heilt utslitt. Ho søv.»

Jeg ble til møtet var ferdig. Hjemme var det fredelig og stille når jeg kom. Yme var på tur i seng, fornøyd med kjekspremie som faren hadde gitt ham fordi han hadde hjulpet til med å pakke inn de gavene. Isa var ikke så fornøyd fordi Yme hadde sølt kjekssmuler overalt, inklusiv der hun skulle sitte å se iPad og spise kvelds. Dis sov.

Henning ringte og lurte på hvordan det hadde gått. Og jeg skrøt uhemmet av Eir. Gjett om vi er heldige. Som har henne.

Store unger altså. Det er så fantastisk. Eir og jeg har kost oss i sofaen med tacolefse og bloggerne. Og nå skal jeg legge meg ved siden av en liten bakerovn.. Flytende Ibux er gitt og jeg håper tempen synker litt slik at hun får sove ordentlig i natt. Og så vet jeg hva jeg gjør neste uke.. det er bare å kjøpe inn snørrpapir og nesespray.. barnehagevirus… got to love it..