Når du bestikker unger.. og det funker.

Hei.

For mange år siden kjøpte vi to kalendere. Det var sånne der du skriver opp noen oppgaver ungen skal gjøre og så får ungen en stjerne dersom de gjør den. Vi fant dem frem igjen og Isa og Yme har nå hver sin på veggen. Premien er ukelønn. En smilestjerne, altså gullstjerne, er verdt hele to kroner og femti øre. En grønn er verdt en krone og en rød ingen ting. Og jeg sier eder alle, du skal ikke kimse av 2,50!

I morges sa jeg at dersom det nå ikke ble noen sure miner og klaging på dagens tur så skulle de begge få en ekstra stjerne.

Ut i bilen gikk en smilende Isa som selv hadde funnet frem og kledt på seg turklær. Yme var først i tvil om turgåing var i kategorien husarbeid, men når faren sa at voksne kan gi stjerner for akkurat det de vil så hoppet han også i skoene.

Eir vet verdien av 2,50. Det var mer så hun ålte seg langs bakken ut til bilen. Dis, hun fulgte på, fornøyd med at hun skulle få være med når alle andre dro.

Dagens mål var Fellvasstua.En turistforeningshytte. Min og Dis sin siste tur for å hale i land det etterhvert norgeskjente KRUSET! Fellvasstua ligger langt inne på Sundsfjordfjellet. Dagens høyeste punkt lå på 506 moh. Imponerende i seg selv, men det må påpekes at turen starter på 360 moh. Fire kilometer en vei. 8 tur/retur. Overkommelig når vi hadde dagen på oss.

Det starter litt bratt. Både Isa og Yme bar egen sekk. Med egen sjokolade og vann. Yme mente først at det nok burde være en sjokoladestopp på hver rød T. Dis var helt enig. Hun trasket avgårde og klasket rumpa ned hver gang hun kom til en T. “Sitte her!”

Vi rådslo og fant ut at sjokoladestopp på hver tiende T kanskje var mer realistisk om vi skulle komme frem i dag.

Dis imponerte. Hun trasket opp den første kneika. Så la hun avgårde i lett jogg gjennom det lille skogholtet og opp til turens høyeste punkt slo hun i allefall en søster om ikke to når det gjalt tempo.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg i allefall skulle ha to bilder til neste års kalender i løpet av turen. Med ei som dro lua ned i øynene, ei som konstant satte seg motsatt vei av de andre og dro frem mobilen og en som ville lage tullebilde ble Isas smil etterhvert meget anstrengt. Men vi kom i mål. Jeg har minst to bilder.

Dis gikk på med nytt mot etter pausen på toppen. Vi lette etter både reven, ugla og Petter Pinsvin i skogen. Vi lekte bukkene bruse over de store stokkene i myra. Isa og Yme hadde en masjfart jeg ikke har sett maken til og vandret i fred og fordragelighet langt der fremme. Eir var fortsatt veldig uenig i at det er en god ide å bruke en dag i norsk fjellheim, men ruslet etterhvert sammen med faren i helt ok fart. Mye mulig det var for å komme unna meg der jeg sang “her flyver jeg med paraplyen min” av full hals for å få Dis gjennom krattet.

Så var vi der. Fellvasstua. Med sengeplass til minst ni. I følge Yme den kuleste hytta han hadde sett og erklærte at dette var en fantastisk tur! Da han så utedoen klarte han ikke lengre å holde seg.. “Mamma!! Æ må må bærre sei dette.. Dette hær e dein bæste turen. Så no e Finneskua næstbæst og turen mæ masse vind dein tredje. Mæn dette e dein bæste!!”

Dis hadde gått hele veien selv og tok skrytebilde på trappa.

Vi kokte vann og spiste middag fra Toro. Vi tok selfies. Med munnen full av kjeks. Eir nektet å være med. Hun kokte heller kaffe til seg selv og faren.

Det kom flere folk. Yme fortalte dem i tur og orden at han ikke klaget og at han kom til å få en gul stjerne. De nikket interessert og ante ikke hva han pratet om.

Turen ned startet som de fleste andre. Litt sånn meltdown. Sekken var tung, det var alt for langt hjem. Skoene var trange, buksa klødde, det var umulig å gå. I allefall i oppoverbakker.. Men den stjerna.. Jeg sier det igjen. 2,50. Det er så verdt det! Plutselig gikk det an å bære den sekken, plutselig kunne man ta opptil flere kalenderbilder (etter noen tullebilder) Plutselig fløy man over lyng og bergnabber.

Dis fikk sitte i bæremeisen hjem. Vi hadde liksom ikke lyst på reprise fra forrige helg med truende nattemørke. Hun hjalp pappaen med å holde på humøret med å både synge og fortelle bukkene bruse. I allefall “ikke ta meg!! IKKE TA MEG!!!” Veldig høyt. Det var ikke troll i mils omkrets som kunne unngå å høre at de ikke burde ta henne.

Hjemme ble opptjente gullstjerner hengt på plass. Eir ble lovet lunch på kafeen med selvvalgt sminke i morgen. Man må tilpasse premien etter alder.

Dis sovna nesten før hodet traff puta. Men hun altså! 2,5 år. Og verdens tøffeste turgåer. 4 kilometer, tre timer. Synes det er bra jeg.

Nå skal vi kjøre vogna til Valnesfjord i helga. Avslutter sommerturene og går over i vintermodus. Eir er lykkelig. Isa noget skeptisk da ski ikke er helt hennes favoritt. Yme gleder seg og Dis, Dis henger på.