Blåmandag..

Hei.

Det ble en rotete dag i dag.

For det første så våknet Dis kvart over fem. Det er hele to timer før vekkerklokka ringer det. Og man kan jo ikke gi seg uten kamp. Først gikk jeg ned etter en flaske. Så skiftet vi bleie. Så gikk Henning ned etter en flaske. Det var nyttesløst. Henning sto opp. For han hadde fri  og kunne legge seg etterpå. Jeg sov videre. Eller snurret videre. For det snurret altså fortsatt.

Yme hevdet at han var syk når han våknet. Så godt som døden nær. Da det egentlig var følelsen jeg hadde selv var jeg ikke særlig medfølende og sa at det ikke var et snev av feber å spore så her var det bare å kle seg for barnehagen. Yme var svært tvilende til den medisinske kompetansen bak disse rådene for å si det sånn, men med en svært påståelig doktormamma som hevdet at han var frisk gikk han med på å dra en liten tur i barnehagen.

Selv dro jeg en veldig liten tur på jobb. Før jeg dro rett hjem i senga. Syke doktorer gjøre faktisk ikke noen god jobb. Da jeg kom hjem kom jeg på at Eir skulle til fysioterapeuten med det dårlige kneet sitt og at jeg helt hadde glemt det. Fint med store unger. Hun hadde troppet opp på timen selv, forklart problemstillingen helt fint og det tikket inn et treningsprogram på mailen min som vi skal følge kommende uke.

Henning var ikke hjemme når jeg kom hjem og stupte i seng med alt snørret mitt. Han var i barnehagen og hentet Yme. Som fortsatt mente at han var syk. Litt usikker på om de i barnehagen mente det, men ungen var i allefall påståelig nok til at det ble ringt etter pappa. For hjem skulle han, om han så måtte gå selv. Han ble levert til bestemor. Henning og svigerfar var nemlig på vei til vintercampen med grus.

Lett forvirret hørte jeg på denne forklaringen i telefonen når Henning ringte og vekket meg og sa at svigermor skulle lage middag til oss. Eir forsto ingenting når jeg kom ned fra loftet og enda mindre da Yme ikke var i barnehagen når vi hentet Dis. Jeg orket ikke helt å forklare.

Vi gjorde et bytte hos svigermor. Yme ble med meg hjem, Isa og Dis ble igjen for å spille jakten på den forsvunnede diamant. Jeg sov på sofaen. Yme spilte Wii. Vi målte feberen begge to. Begge var feberfri.

“Mæn æ e syk!! Kjæmpesyk! Æ hosta!” Yme kunne knapt tro hvor lite medfølende en mamma kan være. Og bare så det er sagt, man kan godt spille Wii selv om man er syk.

Min form har faktisk steget betraktelig i løpet av diverse runder med søvn i løpet av dagen. Hodet er så godt som på plass og snørr siger sakte med sikkert bort. Dis kom hjem og la seg uten protester. Yme ville sjekke den feberen. “Bærre EN gang til…..”

Og snakker om lykke! 38,0. Det er feber det. Akkurat og så vidt. “Æ sa at æ va syk!! Æ SA Æ VA SYK!!” Ungen løp runt i huset som en propell for å vise både en og to storesøstre at han faktisk var syk. Akkurat som han hadde sagt hele dagen. Og nå hadde han bevis. Stolt som en hane gikk han til sengs. Syk stakkars.

Sekk er pakket. Den stakkars syke gutten får være med pappa på jobb i morgen. Han har med iPad, perler og bokstavperlebrett, mattebok og puslespill. Selv skal jeg på jobb.

Isa.. hun har hatt en fryktelig dag. Hun hadde gledet seg, pakket svømmebag allerede på fredag kveld. Klassen skulle ha første svømmetime etter at bassenget har vært stengt i 1,5 år. Det ble ingen svømmetime. Det var konsert. Den kulturelle skolesekken eller noe slikt. RAVI, selveste RAVI altså var på besøk. Og han sang ekstranummer. Isa liker ikke RAVI lengre. For hennes del vil jeg tro at Ivar aldri blir et navn som blir aktuelt på et barn. RAVI sa nemlig ikke nei til ekstranummer og svømmetimen forsvant i dans oppå bordet eller hva det nå var. Det er jo ikke RAVi’s feil. Jeg tror at selv om det hadde vært selveste Isac Elliot eller Markus og Martinus så hadde hun vært like sur. Svømmetimen. BLE IKKE NOE AV!!! Og nå er det en hel uke til neste. Svømmebaggen står i allefall klar. Og livet er ikke lett. Hun har druknet sine sorger med et puslespill på 500 brikker. Tilslutt fant hun en av de brikkene hun lette etter. Den var klemt inn i armen. Hun fikk merke… Igjen livet er ikke lett.

Bortsett fra når du endelig kan bevise at du har feber. Da rocker det.