Hei.
I mine unge dager så jeg på Gutta på tur. Egentlig så var det ikke en eneste ting med gutta på tur jeg ikke likte.
Jeg likte at de gikk på tur. Jeg likte Arne Hjeltnes sin lune humor. Jeg elsket charlottlauk og Brimis kokkelering.
Men jeg har liksom aldri klart å identifisere meg med noen av dem. Høyt opp og langt frem liksom..
Før i dag. Her jeg sitter i sofaen og ser gutta på tur i finnmark. De er i Hasvik og på Sørøya og de har vært med både en selfangsskute og en fiskeskøyte ut. Og bølgene gikk høyere og høyere. Og Brimi ble blekere og blekere.
Stakkarn satt helt i ro i en stol. Stirret rett frem. Mot horisonten. Prøvde å gå inn på do.. men det gikk jo ikke… sjøsyk..
Men gode venner da. Som muntret ham opp. Lot ham sitte i fred på stolen sin og stirre..
Jeg har vært syk den siste uka. Et av hundre barnehagevirus fant virkelig rotfeste og det har vært snørr, hoste, mer snørr og mer hoste. Alle hulrom i hodet der det normal sett skal være luft og et visst undertrykk/overtrykk/hvasomhelstslagstrykk har vært halvfulle av slim og bobling.
Jeg tåler til vanlig gyngende underlag veldig dårlig. Men det går akkurat bra å sitte bak i ambulansen helt til kommunegrensen i alle retninger. Og så får jeg sitte fremme på turen hjem og så går det alldeles utmerket..
Jeg kjente allerede etter to kilometer at det alldeles ikke gikk utmerket. Innsiden av en ambulanse kombinert med slimfyllte hulrom i hodet var en veldig, veldig dårlig kombinasjon.
Jeg prøvde trikset til Brimi. Jeg satt helt stille i stolen og lukket øynene. Hjalp ingenting. Jeg åpnet øynene og fulgte stivt med på skjermen som viser veien. Den har akkurat noen millisekunders forsinkelse i forhold til hvordan bilen beveger seg så det var i allefall ikke bra.
Heldigvis er nordlandsnetter kalde og friske på denne årstiden. Mørke er de også slik at en stakkars dokters blekhet kamufleres betydelig bedre enn en stakkars tv-kokks.
Og så er det teamet da. The dreamteam. Som på tur hjem hverken hånler eller mobber deg når du kanskje tror du kommer til å trenge kvalmestillende intravenøst. Og som i all sin godhet svinger inn ved butikken og kjøper noen livreddende dråper som gjorde at resten av kvelden ble akk så mye bedre.
Et døgn senere snurrer verden fortsatt litt, småkvalm er nok en riktig betegnelse og både ektemann og svigerforeldre mener at vakthavende bør oppsøke fastlegen med balanseorganet sitt. Vakthavende tviholder på forklaringen om at snørr i buegangene er noe som går over og at jeg om en ukes tid igjen har retningssans og evner å gå rett frem også i blinde. For ikke å snakke om at jeg vil takle en tur heeeeeelt til kommunens yttergrense uten varige men.
Og jeg er helt, helt sikker på at jeg har bedre venner enn Arne Brimi med på tur.
For mens han fikk servert kokt selkjøtt med spekk så fikk jeg Pepsi Max!
11 Kommentarer on Meg og Brimi..
Stengt for kommentarer.
Boff. Føler med deg. Har til gode å bli bilsjuk i rulletrapp men ellers er det absolutt alt av kjøretøy. Men altså, det med balanseorganet og sjøsjuka…burde man ikke bli mindre kvalm med dårlig balanseorgan? For da skjønner ikke kroppen at det ikke er samsvar mellom balanse og bevegelse? Nei, åpenbart har jeg ingen medisinsk kompetanse her. Men det virker så logisk…?
frk. figenschou Vil gjerne at du leser denne blogposten Det skulle handle om sofa men gjør ikke helt det.
Vet du, selv med min medisinske kompetanse så må jeg si at jeg er litt utsikker på sånne balanseorgan for jeg synes de reagerer helt i hytt og pine. Og uten logikk. Og etter humør og dagsform. jeg tror rett og slett at de er en liten levende ting som av og til bestemmer seg for at “i dag skal vi ha det moro med verten vår gitt”
💖
Takk.
Uff! Jeg føler med deg, Doc!
Den følelsen der altså (som du så innmari godt beskriver) den er grusom! Og for deg som satt der med en pasient og… uff! Jeg missunner deg virkelig ikke den!
Jeg satt faktisk å så på gutta på tur igår og fikk straks medfølelse for Brimi der han satt og så på at de andre gaflet i seg diverse tørker kjøtt. Og tenkte at det der kan umulig lukte digg..
God bedring og håper formen snart er stigende!
Klem!
Linn/FruBevershverdag som daglig leder i familien O.J. Vil gjerne at du leser denne blogposten Når mannen er borte, danser barna (og kona!) på bordet !!!
Jeg mener.. Kokt selkjøtt og spekk. Kokt.. altså. KOKT.. kan de bli værre når man er kvalm?
Huff! God bedring! Håper hulrommene blir hulrom igjen og at balansen kommer tilbake!
Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Strikking
Tror de begynner å åpne seg sakte men sikkert.
Skal ha det i mente når vi er på hytta i Fleinvær at det trolig må ligge Afipran klar til både deg og meg på en ev redningsaksjon hos oss 🙂
Og det er dessuten ingenting annet enn fast, hard jord under bena og helst en sofa som hjelper på sjøsjuke. Unngår båt på hard sjø så langt det går, dvs at fleinværsesongen derfor går mot slutten :/
#veikebalanseorganersklubb
🙂 Afipran er en nydelig oppfinnelse.
Jeg har til gode å bli sjuk, men jeg vet det kan slå til hardt og brutalt okke som. Men har hatt med meg nok folk i bil og båt som har spydd i vinkler jeg ikke ante gikk an.
Ja til kvalmestillende og pepsi max!
PS. Dine venner er mye kulere!
Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten En annerledes lørdag med Trygve