Hei.
Isa har siden vi forlot huset i går gjentatt ENDEL ganger at hun ikke har tenkt seg på noe fjelltur i helga. I morges var jo været på hennes side. Tåke lå ned i fjellsidene. I tillegg sluttet Eir seg til hylekoret og det var direkte dårlig stemning i vogna en stund der. For jeg ville på tur.
Men siden værgudene bestemte seg for å legge lokk på mitt fjelltoppønske ble det inngått kompromiss. Først skulle vi rusle en tur ned til havet. Etter tredve meter så jeg og Isa at midt i veien sto en elg! Så da fikk Eir kjøre først med ATV for å skremme bort elgen, Henning etter med bilen og så kom jeg og Isa.
Vi fant en skog, en dam og en brunskrubb.
Så fant vi ut at vi skulle ta en tur til “den glømda staden” Det er altså en del av Kulturlandskap Nordland. Altså en skulptur. En skulptur som ser ut som en glemt landsby. Som symboliserer livets forgjengelighet eller noe sånt. Jeg har bodd her i ti år og aldri vært der. Det tar ti minutter å gå fra veien. På vei dit kan man titte innom taihuset. Er hus. For ro og ettertanke. Eller noe sånt. Er ikke helt sikker.
Vi la i vei. Fant to vakre steinsopper på tur opp. Og rødskrubb. Og brunskrubb. Fant ei dame i taihuset som hadde drevet med litt yoga der. Så tusen millioner “vaniljeblader” (vannliljeblader) og kom frem til den glømda staden der vi tok pause med sjokolade og kjeks.
Det var et utsiktspunkt der. Fint sted å ta bilder til neste års kalender. Jeg ropte på ungene.
Isa kom. Isa så. Og Isa sa: “mamma, dæhær va ikke akkurat dein bæste utsikten! Æ lika mye bedre andre utsikta dær husan dær nede bi små som legohus! Dette hær va ikke vældi høyt!”
Min kjære Isa, sa jeg. For at hus skal bli små som legobiter så må vi faktisk opp på en fjelltopp! Jeg klappet meg selv på skulderen for at jeg sa dette meget rolig og i blidt toneleie, sånn med tanke på morgenens rop og skrik rundt fjellturer.
“Ja, mæn dæ e sånne fjellutsikta æ lika!!”
Så da så. I morgen påstår YR at det skal bli sol. Det påsto YR i dag også. Men altså i morgen. Ny dag, nye muligheter for fjellutsikter!
Vi grillet, og laget soppstuing til kvelds. Og spilte Quizmysteriet. Og jeg og Henning satt ute når ungene hadde lagt seg. Og vi så Karlsvogna og Lillebjørn. Det er høst. Men varmt i vogna. Vi liker fortsatt camping.
