Egentlig skulle vi på forballturnering i helga. Men så ble det avlyst for Eir’s lag.
Men med campingabstinenser så måtte vi jo finne på noe. Jeg mener, hvis vi ble hjemme hadde vi sikkert ryddet hus, brettet klær..
Henning jobber i natt. Så vi har liksågodt satt vogna rett utenfor jobben hans! Og det er et yppelig utgangspunkt for morgendagens fjelltur..
Isa var ikke helt dornøyd med planene. Det vil si at hun er godt fornøyd med campinglivet, det er turen hun ser svart på. Nå har jo vi vært på en tur alt denne uka. I tillegg har skolen hatt turdag. Hun er med under tvil.
Eir kom i formiddag hjem fra skoletur. De har vært borte siden onsdag kveld. Litt sliten, litt skadet i et kne.. Eir var ikke jublende glad for camping..
Men vi kom frem, et hav av bringebærplanter der ingen plukker. Yme var solgt, Isa var fornøyd.
Dis hadde sovnet i bilen. Hun var ikke fornøyd med å bli vekket…. var i et fantastisk overtrøtt humør under middagen. Hun var imidlertid ikke i så godt humør når det kom til å legge seg. Det var en stund der jeg lurte på om ungen var besatt av noe som hadde overtatt både sjel og kropp.. knurr, flekking av tenner og en guttural lyd som kunne skremme selv en vant firebarnsmor. Men hun sovna.
Men uansett. Jeg elsker vogna. Og vakre ting skjer her. Som at Eir og Yme faktisk gjør noe sammen. Uten å krangle..
I morgen skal vi utforske litt. Kanskje finne sopp og kanskje gå på toptur. Vi får se!
Nå sitter jeg i sofaen og hører regnet tromme på taket. Nydelig. Og så godt å sove til..
håper bare Yr innfrir og at det slutter å regne til i morgen.
