Hei.
I går satt jeg og surret rundt i blogglandia. Og kom over dette fornøyelige innlegget til Superpapsen. Han og ungene hadde vært på telttur. Like borti svingen. Og jeg kommenterte at små turer er også turer.
Man kan jo forledes til å tro at jeg reklamerer for Stormberg. Noe jeg godt kunne gjort siden vi nesten utelukkende har uteklær derfra både små og store. Men i og med at vi har betalt for hvert eneste plagg vi har kjøpt der, lagt igjen sikkert et sekssifret antall kroner og ikke har noe samarbeid så føler jeg meg på trygg grunn. For deres motto er at små turer er også store. Noe helt annet, og høres på ingen måte like bra ut.
I allefall. I dag var det et nydelig vær da jeg endelig kom ut fra kontoret. Så fint at jeg rett og slett ikke orket å gå inn. Når jeg nå tenker etter så slengte jeg bare barnehagesekkene inn og de ligger der enda. Det vil si, mens du brukte to sekunder på å lese denne setningen her har jeg hatt fem minutter mellom denne og forrige der jeg tømte matbokser og flasker og fant noen våte klær i bunnen av en sekk.
I allefall. Nå kommer poenget her.
Det var fint vær. Dis ville heller ikke inn. Hun ville kjøre ATV, hun ville huske og hun ville klatre. Jeg lover, vi sender snart ungen på bootcamp.
Så kom Yme ut. Han ville plukke bær. Yme elsker bær. Alle bær. Dis elsker ikke bær. Bær er sure. Men hun dytter innpå, suger ut saften og spytter ut steiner og skinn som en gammel sjømann spytter skrå. Fasinerende syn. Yme er rystet i grunnvollene. Spytte ut bær.. Bedre at han får alle da.
Så vi tuslet bortover veien her. Klatret på berget i veikanten. Fant både bringebær og solbær. Og så tuslet vi inn på en liten skogsvei. Fortsatt bare 200 meter fra huset. Vi fant en klatrestein. Yme hoppet ned, Dis skulle følge etter.. Yme hjalp til.. Vi ble våte på bena for det var kliss vått (som minner meg på at jeg må sette skoene på tørk) og vi skulle løpe hjem. Noe som endte med at Dis tryna i en dam.
Så kom vi hjem. Altså vi var aldri borte. Vi så huset nesten hele tiden. Eir og Isa hadde bakt kake og muffins og hva er bedre enn muffins til kvelds inntatt i apelue.
Små turer er også turer. I følge Yme var vi på tur i den villeste skogen uten sopp. Han er en sønn av sin mor, alltid et blikk for om det finnes en liten sopp under en busk. Det var ingen..
Man trenger ikke gjøre så mye ut av det. Jeg tror kanskje vi har ruslet 400 meter. Men Dis har gått i bringebærkratt dobbelt så høyt som henne selv, spist megasure rips og Yme fikk løfte henne ned fra en kjempestein.
Så jeg mener jeg har mine ord i behold. Så turer er også turer.