Kjære lille mann. 

Hei. 

Jeg har jo som kjent en sønn. Han har rukket å bli hele fem år. Fem og et halvt for å være nøyaktig. 

Når man har barn så gjør man seg jo noen tanker om fremtiden deres.

Jeg håper at Yme får en jobb han blir glad i. Hva han velger å gjøre er ikke viktig, bare han trives med det og klarer å overleve på det han tjener på det. 

Jeg håper han holder seg frisk. 

Jeg håper han får venner. Noen få nære venner, som er der. Uansett

Og jeg håper han finner noen å være glad i. En jente. Eller en gutt for den saks skyld. Noen å dele hverdager og andre dager med. Noen han er glad i og som er glad i ham. 

Utover det er det ikke så mye. 

Bortsett fra….

Jeg håper av hele mitt hjerte at han vokser opp og blir en mann med respekt for andre. Ikke bare de som tenker som ham, men også for de som mener noe helt annet. At han har respekt for mennesker som også klart og tydelig ikke respekterer ham, fordi de er nettopp det, mennesker.

Jeg håper han blir en mann som respekterer andres valg, selv om valgene er helt annerledes enn de han selv ville tatt. 

Jeg håper at han vokser opp og blir en mann som kan bruke ordene sine til å diskutere, argumentereog få frem sine meninger uten å tråkke på og nedverdige motstanderen. 

Jeg håper han blir en mann som ikke trenger å mobbe andre for å føle seg bedre selv og for å få applaus fra dårlige venner.

Jeg håper, jeg virkelig håper at han ikke vokser opp og blir som Jostein Pedersen. Som i går postet dette innlegget på facebook: 

Inn-boksen er full av folk som lurer på hva jeg mener om Sophie Elises nyeste singel “All Your Friends” som egentlig burde hete “F*** All Your Friends” siden det er hva hun “synger”. Avisene tør jo ikke å mene noe, men promoterer gjerne. Dette er bare ræl og holder du ut de 3 minutter 27 sekundene elendigheten varer, er du en tålmodighetens klippe. Hun høres som hun kommer fra Nebraska, har diksjon som en humle og alt er så følelsesløst og intetsigende som en sex-dukke fra diskret & privat avsender med 327 kroner i porto. Gi meg “Bordellmammos visor” nårsomhelst! Eller som min datter på 16, som er like stor popfantast som meg og bor i popens hjemland England, sa etter 1 minutt og 2 sekunder: “What’s wrong with her, dad?” Svar: “Everything!”. Og fy-ord på utenlandsk er megagigakleint. Nei, hold deg til løsvippene, brunkremen og stavekontrollen, du Harstads ukronede fyrstinne!

Hva som gjør at en godt over femti år gammel mann ikke klarer å anmelde en sang uten å kalle sangeren sexdukke kan man jo lure på. Hvorfor unger i norge blir mobbet trenger man ikke lure på. Man ser jo hva de har å strekke seg etter. 

Kommentarfeltet under statusen var full av applaus, lovord og latter. Igjen, nei det er ikke rart unger her til lands mobbes når dette er hva foreldre synes det er greit å si. 

At sangen ikke er bra er så sant som det er sagt, men det klarer man nesten ikke å få med seg i all personhetsen. Seriøst? Klarer virkelig ikke en som har anmeldt musikk hele sitt liv å gjøre en bedre anmeldelse av sangen?

Igjen, om Yme om tjue år fra nå sitter arbeidsløs, skilt og uten venner så kommer det på langt nær til å gjøre så vondt i mammahjertet som om han skulle ha kommet med ovennevnte uttalelse.

For den viser en mangel på respekt som er ubeskrivelig. Og den viser et kvinnesyn som er til å gråte av. 

Det som skinner godt og tydelig igjennom her er tanken om at “hun er blod og dum og har sagt ting høyt og tydelig så hun fortjener dette tilbake”

Det er samme tankegang som gjør at voldtektsmenn går fri fordi jenta som ble voldtatt “hadde utfordrene klær og sa ikke tydelig nok nei” 

Vi kan ikke styre hvilke valg ungene våre tar når de vokser opp, vi kan ikke bestemme hva de skal mene og hvor de skal dra. 

Men vi kan lære dem respekt for andre mennesker. For alle mennesker. Også for de du er rivende uening med. Det er den største byggesteinen i et fritt og trygt samfunn. Uten respekt finnes ikke ytringsfrihet, rettssikkerhet eller frihet. 

Man skal ikke like alle, man skal ikke være enig. Men man skal si det man mener uten å kalle den andre for sexdukke, man skal knuse motargumentet til motstanderen uten å si at når de snakker så høres de ut som en humle fra Nebraska. Man skal invitere til diskusjon, ikke be dem dra tilbake til brunkremen sin. 

For må du kalle motstanderen en sexdukke, må du mobbe og dra folk ned i søla, ja da har du vel ingen gode argumenter da. I allefall er du ikke inteligent nok til å klare å utrykke dem verbalt. 

Det er faktisk ingen vits med mobbeprogram i skolen,  det har nada og nix for seg med regler i barnehagen om å være snille med hverandre. Du kan bare glemme informasjonsfilmer til ungdom som terper på holdninger. 

Det er du, mamma og pappa. Det er hva du sier ved kjøkkenbordet som teller. Det er det du skriver i kommentarfeltet som teller. Det er hva du sier når naboen gjør noe du ikke liker som teller. Det er du, bare du og ingen andre som kan stoppe mobbing. 

Og kaller du Sophie Elise en sexdukke. Ja da har du ikke sjønt det.