Hei.
Når man har turnusleger på kontoret så er det jo ikke rent sjeldent at man har bakvakt. Enn så lenge så er dette en hyggelig og kurant sak. Det krever ikke mer av meg enn at jeg har en telefon hvor jeg nå enn befinner meg og at jeg tar den når den hyggelige turnuslegen ringer og lurer på noe.
Så også i forrige uke. Jeg sto ute på verandaen. Henning drev og lærte opp Eir i å kjøre søppeldunkene ned på veien med ATV’en. Dis prøvde fortvilt å klatre over gelendret på verandaen. Godt hjulpet av Isa som nok mente at hun bare holdt henne fast for at hun ikke skulle klatre over, men i realiteten nesten løftet henne over slik at hun virkelig fikk tak for å dra seg opp.
“Intravenøs antibiotika? Jo det høres ut som en veld… ISA!! Du kan ikke løfte Dis så høyt, hun faller jo over kanten.. At det var, jo ta dyrkning av urin og en ny CRP i morgen tid… ISA!! Ikke løft henne så høyt over kanten sier jeg.. Jepp, så vurderer vi på ny i morgen formiddag,, Altså, beklager at jeg er litt usammenhengende, men vi ser på at Eir kjører ATV og så holder Isa på å slenge Dis over verandagelenderet her..” Den stakkars turnuslegen fikk jo ikke en rolig stund etter dette, så jo for seg traumealarm på to barn samtidig på nødnettet og en bakvakt som slett ikke kom til å fungere da det tross alt var ungene hennes som hadde stupt fire meter i bakken og ramlet av en ATV i fart.
Turnuslegen hadde en etterlengtet frihelg mens vi var i lofoten. Eir koste seg også. Fikk låne ATV av en “filletremenning” eller hva man skal kalle det. I allefall. Gutten hadde ATV. Og gammelonkel hadde gårdsvei.
Kvelden ble tilbrakt på Finn.no.
“Pappa! PAPPA!!!!!!! Dæ e nån som sæll ein ATV på Inndyr!!”
Merket var Polaris, faren var solgt.. Mammaen måtte pent avtale tid og sted for å se på doningen når vi kom tilbake.
“Jepp, di kjøpte ein ATV!” Yme kunne fortelle det innlysende faktum da han kom hjem etter å ha vært med på besiktningen. Han var litt mer diffus på om det var han eller Eir som hadde fått den, men etter kronerulling og sjekking av sparekonto før hun dro så vil jeg påstå at det er storesøster som eier mest av den.
Selger kom med farkosten og lykken var til å ta å føle på ute på gårdsplassen.
Førti minutter senere var ikke lykken så komplett. Det vil si, Eir var like lykkelig, Henning ikke så lykkelig. Ikke at han er en sånn som går og legger singel på plass når noen har tråkket i den, men dette her gav ham en grell innsikt i hvordan det kommer til å se ut her om en ukes tid..
Og turnuslegen. Hun har vakt i dag også. Så jeg sendte bilde. Tipper hun er glad hun straks går på ferie og aldri trenger å tenke på Gildeskål mer.
I morgen kommer et innlegg om ei til som ble glad i dag. Om du vil sniktitte så sjekk ut instagramkontoen min @casadidriksen.