Hei. 

Det er hardt å være fisker. Det var et meget stivt blikk som kom til syne under to meget tunge øyelokk i morges da jeg vekket Yme og spurte om han skulle være med å dra garnene. Men han skulle være med. 

Og det ble fangst. 40 fisk. Og det hele ble toppet av å få kjøre traktor ned fra vannet. Er det noe Henming har så er det onkler med traktor..





Eir renset fisk. Det blir liksom ikke lofottur for henne uten at man renser fisk.. Dis, Henning og jeg dro på butikken. Bleier og smågodt, helga er reddet..


Jeg ser for meg at barndommens somre for Henning måtte være litt grå. Begge foreldre er belemret med oppvekssteder der havråka forvandler nydelige sommerdager til en fuktig og grå affære. Jeg blir bare sur.. jeg mener, når man vet at det egentlig er sol.. sånn på andre sida av fjellet liksom. 

Så vi kjørte. Til andre sida av fjellet. Lekte turister i lofoten og besøkte Henningsvær. Og vi var ikke alene for å si det sånn. På hver ledige plass sto det en bil, en bobil, et telt. Det krydde av folk på veien, i grøfta, i fjellskråningene. Joda, det er sommer i lofoten. 

Vel fremme i Henningsvær skulle jeg ta Dis ut av bilen. Hvor er skoene? 

“Pappa bar Dis ut i bilen” Isa hadde absolutt ikke tenkt å ta ansvar for at de skoene ikke var med. Selv hadde jeg sloss med en overtrøtt og sur Yme som ikke hadde tenkt å leke turist, så jeg tenkte ikke på å spørre om alle hadde sko da jeg endelig fikk ham i bilen. Henning hadde trodd at Isa tok dem. 

Det finnes souvernirbutikker i Henningsvær. Verdens mest overprisete tøfler, antagelig laget av håndspunnet lofotlamull er nå Dis stolt eier av. Sennepsgule.. Funker utmerket som sko. Litt varme kanskje. Det var jo sol i Henningsvær.

Vi fant en kafe. Med kanelsnurrer, makroner og ingefærøl. Og kaffelatte. Vi tok bilder på moloen. Vi holdt på å bli overkjørt på moloen. Det er vanskelig å se forskjell på vei og ruslepromenade for turister i Henningsvær. Dis var mest imponert over de fantastiske klatrestativene…. Eir prøvde å forklare at det var stativer for tørrfisk. Men altså, skulle ikke Dis kjenne igjen et klatrestativ? Jommen sa jeg smør! “Klatre, klatre, KLAAAAAAATRE!!!!” 

Så kjørte vi hjem til tåka igjen…




I kveld har vi grillet i tåka og hatt filmkveld. Spesielt har Henning gledet seg til å se Barbie- perleprinsessen. 

I morgen er det hjemreise. Tipper tåka har lettet da. Vi skal prøve å få med alle sko og tøfler. Og unger. Om ikke er det jo ingen krise, svigers skal være her til mandag.. 

6 Kommentarer on Fiskelykke og havtåke

    • Plastposer.. Det var lurt. Henning mente hun kunne gå barbeint, men jeg var ikke helt lysten i og med at det var midt i “byen” og man aldri vet hva som kan ligge på bakken… Nåler og slikt.. Man vet aldri.. yrkesskade…

    • Vi hadde bare to flytevester i lofoten, så da fikk ungene dem, sjønt jeg vil tro at Eir svømmer bedre enn meg i kaldt vann så det var vel heller jeg og Yme som burde hatt dem på.

Stengt for kommentarer.