Klesvask…

Hei.

Med seks mennesker i en husholdning så blir det en del klesvask. Det resulterer i at vaskerommet vårt stort sett ser ut som dette..

Eller for å være ærlig når vi nå først skal snakke om dette.. det ser ganske ofte sånn ut..

Vi er ikke veldig gode på klesvask. Problemene starter allerede lenge før. Skitne klær havner jo i skittentøyskurven. Logikk skulle tilsi at når den kurven er full så bør noen bære den ned på vaskerommet. Denne noen er sjeldent hjemme. Og det er utrolig hvor mye skittentøy som kan stablet oppå en skittentøyskurv bare det støttes av en vegg. Noen tar alikevel tak tilslutt, når det flyter såpasss at det er vanskelig å finne toalettet. Noen er som regel Henning.

Så ender det som på bildet over. For vi er ikke helt enige om sorteringen. Jeg har tre kategorier. Hvitt, mørkt og pastell. Og vasker alt på 60. Det vil si jeg har en haug med ull og så en haug med sånne fine klær som ikke kan vaskes på 60. Vi har ikke så mange. kan de ikke vaskes på 60 så har de egentlig ikke så mye i vårt hus å gjøre. Og folkens. Vaskeanvisning er som fartsgrenser, kun veiledende. Det meste tåler 60 grader.

Når Henning har sortert forstår jeg ingenting. Han har en merkelig ide om at røde klær ikke kan vaskes med de mørke og legger i hauger med hva som kan i trommel og ikke. Jeg rasker sammen et par av haugene og hiver inn i maskinen. Og kjører den på 60.

For det er jo ikke det å sette på en maskin som er problemet. Jeg kommer på at det må gjøres og gjør det. Og glemmer den fullstendig.

Har jeg fortalt dere at jeg elsker Henning? Når jeg, trøtt, sliten og med senga i sikte tusler opp trappa kommer det fra stolen nede “husker du at det er klær i maskinen?” Nei, jeg har jo ikke husket det. Jeg har glemt det. Alltid. Og er jeg alene hjemme ligger de godt der til morgenen etter når jeg alltid kommer på dem og setter på maskinen på en gang til. Så en enkel klesvask kan fort ta 24 timer her i huset. Men tilbake til min elskede Henning. Når jeg sukker tungt og skal til å snu i trappa sier han: “gå og legg deg du, jeg tar det”. Som sagt, jeg elsker Henning. Så får det være at det kommer en kommentar om at jeg hadde blandet det som skulle i trommel og det som ikke skulle i trommel.. Og at de røde t-skjortene ble blandet med olabuksene.

Når klærne endelig er vasket skal de tromles. Det går fint. Og så er det stopp. For ingen av oss liker å brette klær. Så de hoper seg opp på benken. Til det ikke er mer plass under overskapene. Og så tar jeg dem. Gjerne på en søndag. Gjerne en dag mormor er her slik at ungene passes samtidig. Jeg har et fint system med skuffer til alle barna, handuker og sengetøy i vinduskarmen og våre klær oppå benken over vaskemasinen og tørketrommelen. Slik at det er enkelt for de andre å hente det og legge det tilbake på plass  i skapene.

Men der er det jo en ny stopp. For det er jo ikke akkurat en ivrig gjeng som kommer løpende for å hente brettede klær. Man må mer dra dem ned etter ørene og piske dem opp igjen med nettingkurven sin. Ikke vanker det noen “tusen takk snille mamma for at du har brettet klærne mine” heller. Det er mer mord i blikket og “enda fler kurver???” Også dette fungerer definitivt best de dagene mormor er her.

Hele prosessen tar gjerne en måneds tid. Fra klesplagget faller ned i skittentøyskurven til det igjen ligger brettet i skapet. Så ja, vi trenger aller klærne våre. Ned til truse nummer 29.

I det hele et velsmurt maskineri som nå faretruende knirker i sammenføyningene og truer med å kollapse. Vi har møtt motstand fra uventet hold.

Man skulle tro at en vaskemaskin liker å vaske. At den synes det er trivelig at noen trenger dens tjenester. At den lykkelig snurrer og såper og gnikker tøy. Vår er angrepet av latskap.

Den starter fint, uten å mukke. Så bare stopper den. En eller annen gang i programmet. Den gidder rett og slett ikke mer. Så må vi trykke start igjen. Så går den. Og så stopper den. Og sånn holder den på. Så på en klesvask der vi vanligvis ville brukt en tolv timers tid med alle avglemninger og etc så går det nå fort halvannet døgn fra første gang vi skrur på til den er ferdig.

Og det har ringvirkninger. For når man har vasket en maskin så er det jo ikke alltid at man fyller opp tørketrommelen. Nei, man lar det ligge i påvente av at neste maskin skal gå seg ferdig. Det funket fint det. Helt til nå. De gamle klærne blir jo sure før de neste er vasket og da må jo de gamle vaskes på nytt og det blir jo faktisk en runddans der du selv etter åtte maskiner bare i realiteten kun har vasket to. Og Henning får komme med kronargumentet om at “hvis man vasker en maskin med bare klær som skal tromles..”

I dag har jeg satt på samme maskin tre ganger, Henning satte den på to ganger i går. Jeg har fått den inn i trommelen og de er i skrivende stund tørre. Jeg la ned veto mot å sette på mere klær etter klokka sju, men det vil jo si at vi aldri får vasket klær mer. Heldigvis er vi på slutten av syklusen så det er ingen krise før om ca en måned. Goooood tid til å gjøre et scoop på nettet. Noen som har en bra vaskemaskin å anbefale? Helst en som henter klærne i etagen over før den sorterer dem, vasker dem og bretter dem etter tromlingen.