Hei.
For snart elleve år siden var jeg og Henning på Ikea med svigers. I magen lå Eir og sprellet og tenkte at nå var det snart på tide å komme ut.
Som beskrevet før så tenkte vi jo at det beste for henne ville være å sove i egen seng. Så svigers kjøpte sprinkelseng. Som Henning monterte opp på rommet hennes. Det vil si, det var en liten alkove inne på vårt rom med sprinkelseng, stellebord og ammestol.
Og Eir kom til verden og sov søtt i senga. Og siden har den fulgt oss. Og Hemming har montert den både opp og ned flere ganger.
Den var med på flyttelasset fra Trondheim og ble montert på Eir sitt nye rom på Inndyr. Så ble den montert ned for å monteres opp når Isa kom.
Den ble montert ned igjen og sto på vent til Henning igjen skrudde den opp før Yme ble født og den ble skrudd ned og flyttet hit som vi bor nå da huset var ferdig.
Yme fikk stor seng og sprinkelsenga bodde på loftet til Dis gjorde sin entre.. da ble den først skrudd sammen på rommet vårt før den ble flyttet over på rommet hun har nå.
Det er noen timer av vårt liv som har blitt tilbrakt ved siden av den senga. Fine timer, slitsomme timer, sovende timer, våkende timer.
Den har blitt spydd ned, tisset ut. Den har blitt vasket og spylt og den har gitt bosted til både latter og gråt og kos. Den har vært kilde til søvn og kilde til ikke fullt så mye søvn. Den har overhørt utallige nattasanger og lydløst holdt sovende bylter i ro mens vi har listet oss ut av rommet. Den har sett unger komme seg over på siden og opp i stående ved å gi støtte med stive sprinkler og den har holdt dem varme på kalde vinternetter.
I dag ble den skrudd ned igjen. For siste gang. En epoke er over. Vi har ikke unger i sprinkelseng. Og får det neppe mer. Tror jeg. Vet Henning. Og Eir mente det var best å selge den på FINN slik at jeg ikke skulle få noen ideer. Henning mente det var best å beholde den for det går nok ikke så lang tid før vi trenger den til barnebarna.. Altså, det skal gå maaaaange år, men det kommer ikke til å føles som om det går så lang tid.
Men det er jo vemodig da.. min søte lille baby, som lå der.. er nå en slamp på ti som skrur den ned sammen med pappaen.
Og Dis. Hun var veldig fornøyd. Isa har kjøpt seg så mange engler og alver i ferien at hun trengte mer hyllemeter å sette dem på, så dukkehuset ble flyttet til Dis sitt rom. Lykken var stor hos begge.
Og på slutten av dagen ble jeg invitert på kaffe og kake i dukkehusmøbler. Av Dis. Som er blitt så altfor, alfor stor. Så altfor, altfor fort.
