Kjærlighet uten roser…

Hei. 

Det hender seg jo at man får blomster på jobb. En julestjerne til jul eller sånn.. Men jeg har til gode at blomsterbudet dukker opp med romantiske forsendelser fra min kjære. 

Men slikt kan skje. Jeg har sett det med mine egne øyne. Det skjedde bare ikke med meg.. Bilder ble tatt, Henning er informert om forventninger for fremtiden og jeg venter i spenning på tiden som kommer…. jeg mener, slikt kan jo endre en dag totalt.. fra grå og skyggefull til skinnende og regnbuefarget.. nok om det, jeg er ikke den som er misunnelig på slikt.. Neida.. 

Når man ikke får slike kjærlighetserklæringer på jobb så er det jo fint å komme hjem og se at man til tross for manglende roser har det ganske bra. 

Jentene hadde ryddet på rommene sine. Så mye at jeg så en klar og tydelig forskjell fra i går. Større kjærlighetserklæring enn det kan man jo knapt få, det er så hjertet blir varmt og lykken strømmer gjennom årene. At de i timene før var på kafe med mitt kredittkort får man se gjennom fingrene med.. Isa hadde tross alt holdt seg til bare kake, kakao og juice.. og Eir hadde kjøpt kyllingsalaten for egne penger.. Etter at milkshake og kakao og brus ble trukket på kortet. Godt ungen får i seg veske.. Målet med turen var ingredienser til middagen..

Planen var grilling. Og til tross for både kafebesøk og rydding hadde Eir kokkelert og laget hjemmelaget rødvinsaus! Og med bittelitt juks (om man kan kalle det juls, mer gode kjerringråd for en vellykket saus) ble den både tykkere og søtere og kjempegod! Den passet utmerket til både svinekoteletter, pølser og hvalkjøtt og kunne omtrent spises med skje.. Man føler seg heldig når man kommer hjem til slikt! 

Men det største beviset på at kjærligheten er der til tross for mangelen på rosebuketter kom i bassenget. 

Etter at Dis klart og tydelig atter en gang viste hvem som var sjefen og holdt på å drukne Yme flere ganger med å hive seg opp på ryggen hans og rope “svøm, svøm!!!” knipset jeg dette bildet. Noe har vi gjort rett. Å la ham bruke sin egen tid, la ham overse henne totalt de første seks måneder uten å stresse, la ham bry seg midt i ryggen om at hun eksisterte til han var klar selv.. det lønnte seg..