Gledene med samsoving…

Hei. 

Som småbarnsmor i en periode på ti år har jeg jo lest endel om samsoving. Skrevet av både fanatiske motstandere og fanatiske tilhengere. Og de som tar det sånn litt som det kommer.

Vi hadde ikke så mange formeninger om hvordan vi skulle behandle det lille nurket som kom til verden for ti år siden. Men den ene tingen vi begge var enige om var at vi ville ha vår egen seng for oss selv. 

Og det funket som fy. Eir var en unge som sov i egen seng fra dag en, helst i stjerneformasjon. Jeg kan telle på en hånd de netter Eir har sovet sammen med oss. Og hun sov bare i senga si. Vogna godtok hun så lenge den var i bevegelse, ellers på ingen måte.

Så kom Isa. Hun ville ikke sove i egen seng fra dag en. Hun ville ikke sove i vår seng heller. Hun sov strålende i vogna på trappa på dagen, men det var jo litt ille å legge henne ut der på natta. Isas første år er litt farget av søvnmangel og jeg klarer ikke helt å huske at hun i det hele tatt sov på natta.. Men hun fant tilslutt senga si rundt toårsdagen. Og har ligget der siden. Stille og rolig, ropte på oss når hun våknet, sto aldri opp eller ut av den uten klarsignal.

Yme. En koseklump av dimensjoner. Ikke snakk om å sove i egen seng. Men midt mellom oss sov han som et murmeldyr. Helst skulle han holde en av oss i handa. Vi sov desto mindre. Ingen av oss får egentlig sove med en unge i midten. Ikke får vi ligge som vi vil, det blir trangt, det blir varmt.. Jeg og Henning liker knapt å sove i samme seng som hverandre, langt mindre ha unger oppi der. Men en sovende unge gir tross alt mer søvn enn en våken unge så han fikk nå ligge der. Hver natt.. Til han fant ut at rommet vi hadde til ham var ganske fint og storguttsenga var god. Han lå også fint og stille, ropte i babycallen om han våknet, gikk aldri ut av senga på egenhand…

Dis…. fjerdemann… sjefen over alle sjefer.. Det har blitt en del netter ytterst på sengekanten for min del, men henne i regjerende majestet på minst to tredjedeler av dobbeltsenga. Men det siste halve året har det egentlig gått veldig fint. Hun har sovet godt på rommet sitt, i sprinkelsenga si.. Fått ei flaske midt på natta, snudd seg og sovnet igjen. 

Dis er ikke så glad i mat. Det vil si. Hun elsker middag. Men brød har hun vel spist fem skiver av i sitt liv. Så det blir litt dårlig med mat i løpet av dagen. Hun overlever på velling. Flaske når hun legger seg… og noen fler.. og det fører jo til at produksjon av urin hovedsaklig skjer på natta. Så et par bleieskift er nødvendig for å unngå oversvømmelse…

Det har vært en sommer full av klatrestativ. Ungen er rett og slett blitt en apekatt som klatrer opp loddrette vegger og kun trenger tak med ei hand og en lilletå for å forsere fjellvegger. 

Så da Henning la henne på mandag og kom ned for å blande ei ny flaske kom hun like godt etter. Klatret over sprinklene, tuslet rolig ned trappa og sto plutselig bak ham på kjøkkenet med et henslengt “hallo!!”

Så vi reide opp i den store senga. Inne på rommet. Satte opp både babycall og snubletråd. Ungen unngikk begge og sto tre kvarter etter at vi var lagt oss på loftstua og ropte “hallooooo!!!!” ned trappa.. for å bli bært inn til oss og sovna takk og lov der.. 

I natt våknet jeg brått av at hun sto ved senga og sang “so ro lille mann” og visket “haaaaaloooooo mamma” Det ble midten av senga igjen og et par flasker for å redde de siste tre timene med natte søvn. En viktig ting ble glemt…

Det var varmt i natt. Og Dis er av typen bakerovn.. så da jeg våknet i morges var jeg helt badet i svette. Jeg tenkte noen velvalgte gloser til alle som roser samsoving og skryter av både kos og kjærlighet. For det er varmt, trangt og slett ikke trivelig. 

Dis hadde da klokka ringte ingen intensjon om å våkne så jeg tuslet ut på badet. Og mens jeg satt der på do tenkte jeg at det var da veldig merkelig  hvordan den svetten var samlet litt sånn flekkevis og delt bak på min frodige kropp. Bange anelser og bjeller begynte å ringe. 

I natt, stup trøtt og med et desperat ønske om mer søvn glemte jeg jo å skifte bleie på ungen før jeg trykket i henne sånn ca en liter velling. Det er grenser for hva Libero up and go klarer å holde på. Selv i størrelse åtte.. 

Det var tiss overalt, på meg, på henne, og over hele min halvdel av senga. Jeg lurte en stund på om jeg selv hadde tisset på meg, men jeg skylder fortsatt på ungen. Fantastisk nok var Hennings halvdel tørr som knekkebrød i sahara. Verden er slett ikke rettferdig.

Nå henger trekket til overmadrassen på tørk, ungen sover søtt i egen seng og vi har fått skiftet på senga som nå er ren, pen og tørr. Og går en ny natt i møte. Sikkert med alle de gleder samsoving  gir. My ass.. vurderer sterkt lasersensorer med alarm rundt senga hennes. Sånn at vi i allefall våkner før hun angriper i mørket..