Til Tarva…

Hei. 

I dag sto vi opp til lyden av bølgeskvulp og vind. Mens Henning tok buss og hentet bilen i byen koste vi andre oss med kyllingbaguett til frokost.

Trøndelag viste seg fra sin beste side i dag. Sol, sol og sol. Og over fosen var det blitt ny vei siden sist. Krøttersti var byttet ut med autostrada. I sannhet en vakker dag.

Vi ankom fergeleiet på Dypfest i grevens tid. Sånn litt over en time før ferga skulle gå. Men Henning søskenbarn satt allerede og camperte på fergeleiet da de ikke kom med på forrige avgang.

For å forklare litt om ferga til Tarva. Da jeg ble kjent med Henning var det ei anna ferge som gikk. Den tok fire biler. Eller tre biler og en henger, dersom man satte hengeren på tvers bakerst.

Nå har de fått stor ferge. Den tar sikkert tolv biler. Foran oss i køen sto en bobil og tre vanlige biler. Bak oss sto ei campingvogn og flere vanlige biler. 

En ting er om vi kommer med, en annen ting er om vi kommer oss ombord. En tredje ting er om vi kommer oss i land på Tarva for da er det enda mer fjære. Henning boblet over av optimisme og familiefest og grilling virket å være en saga blott denne fredag i juli.. 

De begynte å ta ombord, hver bil nøye plassert i kroker og sider. Småbilene bak oss fikk komme først. Jeg og ungene satt på en stokk i veikanten og ventet.. 

Så var det Hennings tur å kjøre ombord. Det gikk bra til det var en halv meter igjen.. da skrapet sykkelstativet nedi landgangen så det holdt. Men han kom ombord. Uten større skade enn en ripe i stoltheten. Og muligens under sykkelstativet. Det ble plass til den andre campingvogna også. Selv om de måtte koble den av bilen og vri den inn på skrå.. 

Fergeturen gikk bra. Det var som et speil på havet i følge Yme. Jeg ble ikke sjøsyk.. 

“Pappa kommer til å knuse vogna, det går jo ikke, alle ser jo at det ikke går!” Eir var smittet av farens optimisme. Og den landgangen var fryktelig bratt.. så jeg må si at innerst inne var jeg enig selv om jeg smilte tappert og sa at pappa selvfølgelig ikke kommer til å knuse vogna..

Men Henning har kjørt med en Tarva-ferge før. Han fikk fergemannen til å kjøre opp lemmen sånn at det ikke ble riktig så bratt.. og fergemannen lå flat på magen og sjekket, og Henning kjørte og fergemannen ropte “det går!!!” Og med en centimeters klaring kom både bil og vogn på land.  

Tarva. Ei øy i Tronheimsfjorden. Henning bodde der et år som unge. Ungenes oldemor bor her. Ei øy like spekket med sommerminner for Henning som Setskog er for meg. 

Vi, eller det vil si Henning og et par menn fra vestlandet som også har vogn og også skal i bryllupp fikk manøvrert vogna på plass. 

Og det ble familietreff og grilling. Eir pratet med alle hun kjente og ikke kjente, Yme fargela pokemons og brydde seg lite om festivitas som foregikk rundt ham. Dis ble trøtt og Isa satt barnevakt i vogna. Til sin store glede da alenetid og iPad er noe Isa setter høyt. 

Sola skinte og farget himmelen rosa. Det ble natt over Tarva. I morgen er det bryllupp..