I går kveld før vi la oss pakket vi. Fortelt og alt ble pakket. Inne ble det ryddet. Alt lå til rette for en tidlig start på etappen til Gøteborg…
Vi var glade for det da vi våknet. Det ikke bare regnet, det øste ned da vi slo opp øynene…. klokka nesten ni.
Vanligvis våkner Dis for litt kos og flaske sånn ca halv åtte. Men så klart ikke i dag.
Siden tidlig start uansett ble spolert gikk vi for ferske rundstykker og brød fra campingbutikken og frokost med god stemning. Med Nysgjerrige Nils som underholdning..
Men så tok vi oss på tak. Badet ble ryddet, gulvet støvsugd, søpla bært ut og en etter en av ungene ble bært ut i bilen for at sandalkledte føtter ikke skulle bli våte. Nå var det like før avgang. Henning var våt som ei katte der han koblet fra strøm og vann.
“Våtservietter! Mange! Isa spydde!”
Isa var ikke i supert humør bår hun våknet. Litt uregelmessig spising og feriekoshold gjør at hun blir en smule forstoppet. Og Isas mage har alltid hatt en løsning på det. Det som ikke går ned kommer opp. Dog oftest i poser, do eller passende ting. Ikke gulvet på en ny Volvo XC90.
Isa måtte skifte, vaskes, det vanlige. Vi kastet den trange buksa, skyldte på den.
Så var vi endelig klare. Sånn rundt elleve..
Tilbake til Sverige. Der solen alltid skinner. Og sørsverige byr på mange severdigheter. Blandt annet et av hovedlagerne til Biltema..
Vanligvis sluker vi mil når vi først kommer i gang. Men i dag var ikke en sånn dag. Aner ikke hvorfor. Men det gikk altså så trått.
Når vi kom over brua var Isa sulten. Så vi svingte av. Og holdt på å kjøre oss fast i verdens minst parkeringsvennlige McDonalds. Så vi kjørte videre. Og fant Subway.
Vi liker Subway. Alle får noe de liker. De bak disken trodde vi var finske og Yme var sjokkert over de dårlige språkkunskapene til den skånske gutten bak skranken.
“Hain førsto ikke en gang salt mamma!! Salt!!”
Men vi fikk mat og med mat også energi. Noe Yme fikk litt mye av. Som han igjen øste ut over lillesøsteren som parerte med en rett høyre over nese og kinnben. Så da jeg kom fra do var det en meget fornærmet Yme som sto på utsiden og hadde absolutt ikke gjort noe galt før han fikk en blåveis av søstra. De andre delte gladelig en annen versjon av historien noe som gjorde at Yme egentlig ikke ville bli med på ferie lengre.
20 mil igjen. Og vi kjørte i evigheter. Vanligvis går 20 mil som en lek. Etter enda en evighet var det fortsatt 16 mil igjen. Ytterligere en evighet, et par tre krangler om hodetelefoner og om belter egentlig trenger å være på så var det 11 mil igjen. Det var i det hele tatt dårlig karma over familien Didriksen i dag.
Isa kastet opp på nytt. Heldigvis. For da fant vi ut at nå stopper vi rett og slett. Det ble is, dopause, bleieskift og kaffe til sjåføren. Og bedre stemning.
Helt til vi satt i bilen igjen. Yme var så ferdig med bilkjøring som han kunne bli..
“Æ ser et treeeeee, æ ser ein biiiiil… ” en meget monoton sang i svært høyt stemmeleie. Eir ble sur. Dis fikk opp klipsen som gjør at hun skal holde armene på innsiden av beltet og ble følgelig dødelig fornærmet da hun ble plassert tilbake. Yme var varm, Yme var tørst, Yme ropte, sang og var veldig lite trivelig å ha med på tur. Eir holdt på å tilte. Isa satt i sin egen verden, med film og hodetelefoner og spurte bare sånn ca hvert kvarter om når vi var fremme..
Vi kom frem. Vi fikk vogna på plass. Fire unger veltet ut og trakk frisk luft. De strenet mot resepsjonen og fikk leid køller til minigolfen. Lutter glede og harmoni. Karma og alt det der tilbake på plass.
Henning kjørte og fylte diesel og kjøpte pizza. Vi spiste pizza i vogna og så Kodetropp O på Netflix. Så la vi Dis og vi andre hadde filmkveld med Bolt og svensk natt som senket seg over vogna. Isas souvernir fra Tyskland satte stemningen.
Vi elsker fortsatt camping. Noen dager er litt grå, i dag var en sånn dag. Men det er greit. Vi liker fortsatt hverandre. Og er på talefot alle mann.. Og i morgen, da kommer vi til mormor. Som i følge Yme er den eneste i denne familen som er mest glad i ham og krangler minst!
