Hei.
For fire år siden var vi i Billund i Danmark. Vi bodde i hytte på Lalandia og tilbrakte flere dager under Lalandias lyseblå takhimmel.
Det Eir husker aller best var noen kjempestore trampoliner som løftet henne til himmels. Hun har snakket om dem siden vi bestemte at vi skulle innom Lalandia i ferien. Rett nok ikke i Billund men i Rødby. Men Lalandia er Lalandia.
Og der. Rett innenfor inngangen var de. Trampolinene. Fire stykk. Med seler. Og sprett.
Man vokser en del fra man er seks til man er ti. Det som var kjempehøyt da er ikke så kjempehøyt nå, så det ble litt skuff på eldstemann. Det var moro, men ikke SÅ moro som hun husket.
Den det ikke ble skuff på var minstemann, eller dame for å være korekt. Takk gud for en aldresgrense på to år. Ellers hadde hun egenhendig klort ut øynene på dama som bestemte over selene. Hun er gal den ungen, bortsett fra ville dyr er det ikke mye som stopper henne..
Etter at vi bokstavelig talt fikk dratt Dis løs fra trampolinen gikk vi inn i badeland. Aquadome. Paradis for noen, sant helsike for andre (les foreldre) Men jeg må si at det har sine fordeler å bo så langt unna badeland som vi gjør. Siden sist har de to eldste blitt så store at de passer seg selv, Yme overlever med bare armringer og Dis.. ja hun er Dis.
Isa bryr seg katten i sklier, sprutegreier, tuneller og annet fjas. Et vanlig basseng, der hun kan svømme frem og tilbake, dykke og stupe kråke i vannet gjør henne lykkelig og hun var i bølgebassenget fra vi kom og til vi dro.
Eir trenger action. Den grønne, den blå og den røde sklia ble forsert i kjapt tempo. Deretter tornadoen og ei eller annen i mine øyne livsfarlig raftesklie til.
Yme trengte moralsk støtte på første runde, deretter tok han både den grønne, den blå og den røde sklia selv.
Henning lå og plasket i barnebassenget med Dis. Det sprutet noe vann ut av en klovn og ei sånn regnbuesklie..
Men hun ante jo ugler i mosen. Det fantes større ting.. bedre ting… langt morsommere ting..
“Dis skli!! Skli!!!! SKLIIIIIIII!!”
Mhmmm, den som måte skli den grønne slia, ikke bare en men mange ganger var undertegnede. Og Dis. Som bare ropte meremeremere!!! Og om dere lurer på hva den grønne sklia er så ser dere den til venstre på bildet her..
Etter å ha blitt vasstrukket og passe lei gikk vi ut i Lalandias fantastiske pengeslukende verden. Spillehall.. vi kom oss levende gjennom. Så vidt.
Så skulle vi egentlig spise. Men resturanten vi ville spise på åpnet ikke på en time. Så da ble det bowling.
Kjekt at også eldre barn kommer i små størrelser. Bowlingsko i størrelse 25 passet perfekt. Hun var klar som et egg.
Det ble en spennende kamp. Yme fikk opp til flere strikes..
Og Dis prøvde først den krokodillegreia, men den var jo for små barn så hun gikk for den store..
Eir vant..
Så kunne vi endelig spise middag. Jeg og Henning var omtrent like pigge som en oppvridd skurefille på dette tidspunktet.
Men Bones kan anbefales. Alt vi liker og litt til. Og etter spareribs, is og barnedrink kunne Yme fortelle at dette stedet “har virkelig god service!!”
Det var heller ikke å forakte at salatbaren inneholdt masse pokemonmat.. Jeg innrømmer glatt at jeg lurte veldig på hvorfor ungen plutselig gaflet i seg grønne selskapserter, men selvfølgelig, det er jo pokemonmat..
Så var det slutt. Lalandiadagen som Isa hadde drømt om siden ferien startet. Hun var fornøyd. Yme var fornøyd, Eir var fornøyd. Skjeldent enige unger om at dagen hadde vært bra.
Hun minste hadde fortsatt litt krutt igjen. “Hysj, hysjjjjjjjj, HYSJ!” Jeg prøvde å si at det ikke var greit å stå på badet alene å grise med vann. Selv om hun vittelig pusset tenner og vasket hender. Og gulv, og mage, og vegger..
Men selv den tøffeste må gi tapt for en flaske velling og nattakos med en lett sovende pappa på armen..
I morgen skal vi prøve å komme oss til Tyskland. Scandlines har vedens dårligste nettside så vi satser på at man fortsatt kan kjøpe biletter ved personlig oppmøte.. Den største bøygen blir å klare å være på kaia klokka ti.. Vi får se.. mulig Henning må kjøpe kvoten på Rema 1000. Det er jo også en opplevelse vil jeg påstå..