Ny dag, ny camping.. 

Hei.

I fjor da vi kjørte hjemover gjennom sverige på slutten av sommerferie fant jeg en camping på nettet mens vi kjørte. Campingen så stor og fin ut. Og det var den. Men veien dit var svingete, smal og flere mil ut fra motorveien vi skulle fortsette på to dager senere. Henning var helt sikker på at det gikk an å finne en mer sentral camping..

I år har jeg trålet nettet. Vurdert opp og ned og mot hverandre hvilken camping vi skulle være på her på Lolland. Og valget falt på Hummingen camping. Men jeg glemte å sjekke google maps…

Det startet fint ut fra København. Åttefeltsvei..

Fortsatt greit på broen over til Falster.. 

På Lolland begynte det.. Skal vi bortover her.. jojo, det er vel kanskje plass til oss i en fil.. Danske jorder så langt øyet så.. 

Den ble ikke akkurat bredere den veien.. men den fikk møteplasser der det var fint å stå å vente på motgående trafikk. Henning begynte å få samme utrykk som i fjor i Sverige..

Hvordan han så ut her vil dere ikke vite, Eir kommenterte fra baksetet at vi kanskje har for stor vogn for Danmark..

I infobrosjyren til campingen står: “når du har kjørt av motorveien, fulgt de buktende veiene, svingt av et par ganger og sett landskapet flate mer og mer ut…. da er man plutselig ved et sted som kunne vært verdens ende” Til mitt forsvar sto ikke det på internett..

Men vi kom frem.. og jeg gikk inn i ekspedisjonen.. Dama bak disken viste hva jeg het før jeg sa noe, hun hadde ventet på de norske med stor vogn som hadde bestilt stor plass. 

Hummingen camping. Den infridde. Stooor plass med god plass til vogn og fortelt og bil. Cityvann og strøm, vi har det vi trenger. 

Lekeplass med stor zipline og klatrestativ, litt gammelt men det duger. 

Og svømmebasseng. Med sklie, boblebad og oppvarmet vann. I morgen skal der bades. 

Etter en aldri så liten diskusjon om hvorvidt ungene også skal hjelpe til (de mente de hadde ferie) var fortelt oppe og vi kunne ta syklene fatt. 800 meter ned til stranden og storhavet. Og en særdeles koselig resturant. Med god mat, men man ventet veeeeeeeeldig lenge på å få den.. 

Ungene er vant til vind, vi bor tross alt i nordnorge så stiv kuling fra vest la ingen demper på lykken over å få danse i bølgene.

 Henning begynte å få panikk over å få både sand og tang inn i vogna, jeg begynte å få panikk over å skulle få det i senga og i handukene vi skal bruke ved bassenget i morgen (som dere kanskje forstår er hverken jeg eller Henning store tilhengere av sandstrand). 

Så ungene fikk sykle hjem til vogna i bikini og badebukse. Yme som akkurat har fått større sykkel imponerte stort med å ikke bli overkjørt til tross for at vi møtte i allefall en bil. Han trodde tross alt at han var på fortauet og trodde lite på at det var veien han syklet på..

Så bar det rett inn i servichuset for en hyggelig familiedusj. Dis hylte som en stukket gris og kunne ikke fatte urettferdigheten i at hun måtte dusje når det var de andre som var fulle av sand og tang. 

Nå er alle rene og pene. Henning har pyntet i forteltet mens jeg la en overmoden Dis. Og freden har atter senket seg over camp Didriksen. I morgen er det basseng og grilling. Livet er godt på camping fortsatt.. Mangler bare mormor og morfar som nå er hjemme hos oldemor Inger igjen og venter på oss der neste uke..