En kjapp tur for å kikke.. På Nardo bil…

Hei.

Vi kom oss på ferie. Etter en lørdag formiddag der jeg nektet å forlate huset før det var sånn passelig ryddet, Isa mente at dette slett ikke var en trivelig start på ferien og Yme ikke kunne forstå hvorfor vi ikke satt i et pariserhjul da jeg hadde SAGT at vi skulle kjøre pariserhjul i ferien kom vi oss avgårde klokk halv tre. Svigerfar ringte klokka to og lurte på om vi nærmet oss Trondheim, Henning lo rått.

Men vi kom oss avgårde og kom oss faktisk sør for Mosjøen før vi rigget oss til på en rasteplass og tok kveld. DVD i bil er en sann frelse. Filmer som ikke har vært sett på på et år, vannflaske og aldri så lite potetgull i skål gir glade barn på tur..

Søndag og MYE trafikk på E6. Smal og svingete vei. Vogna oppførte seg sånn passe. Henning begynte å snakke om trykk på kula, vekt og mulig omlasting av vogna. Jeg tunet ut og ble veldig fjern i blikket.

Rett før Trondheim er det en sånn vektstasjon. Hostet fra Henning da vi rullet opp på den vil jeg tro skyldtes at jeg har smittet ham med min iltre forkjølelse.

Vi kom frem. Glade barn og lykkelig gjensyn med søskenbarn. Altså. Ikke sånn blodssøskenbarn, egentlig ikke i slekt, men like fullt søskenbarn. Faddere som ble overlesset med fire unger som hadde sittet i ro litt for lenge. Kos og trivsel.

Morgenen etter sto jeg opp med ungene. Yme hadde et aldri så lite underskudd på søvn og var mer rabiat apekatt enn gutt, så da Henning etterhvert kom opp og sa at nå hadde han løsningen på alle våre problemer svarte jeg at ja, det er å få lagt ungene litt tidligere i kveld.

Løsningen var tydeligvis en Finn-anonse. Volvo XC90, 16 modell. Med lov til å dra 2700 kilo på den semielektriske kroken. Vidunderet sto på Nardo bil, klar til å hentes. Grå på farge. Kun gått 40000 km.

Vi prøvde dette i fjor. Kjøpte ny bil på ferie. Leverte inn igjen ny bil, hevet kjøpet og alt i løpet av fem dager. Fristet egentlig ikke til gjentagelse. Men for all del, han kunne jo godt dra en snartur innom for å kikke.

Planen var jo egentlig sushilunch og å bytte noen klær på Hennes og Mauritz. Søskenbarnet trodde ikke sin egen lykke da denne planen ble omgjort til Leos lekeland på Lada. Jeg mener, jeg hadde vondt i halsen, hadde nesten feber. Fem unger alene på et kjøpesenter mens Henning bare skulle en “snartur innom Nardo bil å kikke” var fullstendig uaktuelt..

Lykken var stor hos alle mann. Leos lekeland på Lade. Jeg er litt usikker på om jeg definerer det som et paradis eller et mareritt. Takk for flink storesøster som klatret etter Dis mens den litt mer egosentrerte storesøsteren ikke helt visste hvor hun skulle leke først. Yme og søskenbarnet sprang i alle retninger og jeg gikk rundt i ring og var fornøyd om jeg så alle fem sånn ca 2 ganger per time. Heldig vis var mormor og morfar på tur sørover. Og etter litt feilkjøring og sikkert noen fine ord fra mormor la de kaffepausen til Leos lekeland.

Den snarturen innom Nardo bil for å kikke gikk jo som den måtte.

Det ble en ekstradag i Trondhim for bilen måtte klargjøres. Takboksen skulle monteres og skilter klappes på. Da vi troppet opp for å hente tok selgeren meg i handa, så på meg og sa: “Æ må bærre spørr.. du va informert om at hain mainn dinn va hær i går og kjøpt bil?” Jada, dette er mer standard slik vi bruker å gjøre det.. Selgeren sa ikke mer.

I går kjørte vi til mormor og oldemor og morfar som ventet på Setskog. I ny bil. Som dro vogna som en drøm. Lovlig. Og som både bremser og gasser selv. Styrer etter stripene på veien og viser spidometeret i vinduet i tillegg til dashbordet.Jeg var til tider usikker på om det var bilen eller Henning som kjørte, litt usikker på om han selv var sikker. Men gode seter. Som husker hvordan de er innstilt til hver enkelt. Og så kan den visstnok lukeparkere. Helt på egenhand. Jeg kjenner jeg tviler litt. Men om den lukeparkerer med vogna, da lover jeg å bli imponert. Den gjorde ikke det i natt for å si det sånn.

Men bilen var veldig fin. Og god å kjøre. Så vi kjørte helt frem. I natt halv tre parkerte vi i min barndoms sommerskog, rett ved markjordbærstedet. Det var to grader og i vogna ni. Dis protesterte høyt og vilt mot å bli dratt ut av varm bil og inn i iskald seng men sovna fort igjen. Selv sovna jeg vel mer klokka fem etter å ha holdt Henning våken med hoste et par timer.

Men nå er det virkelig ferie. Hos min mormor. Med ungenes mormor og morfar på plass, tante Mette har kommet. Dis og Yme overnatter inne mens jeg, Henning, Eir og Isa camperer i vogna. I morgen blir det tur på den kjempestore godtebutikken i Sverige, besøk hos onkel Sune og tante Olga. Og på Søndag…. Voldsløkka og Marcus og Martius. Ungene gleder seg like mye som Henning gruer seg.