Personlig egnethet…

Hei. 

Ingen i vår omkrets har kunnet unngå å legge merke til Ymes altoppslukende interesse for Pokemons. Fra han slår opp øynene og til en stund etter at han har lukket dem om kvelden snakkes det om pokemons. Hvilken type de er, hvilke trekk de kan, hvem som har en typefordel over hvem, hvem som ble utviklet fra hvem. 

Så utrolig mye kunnskap har presset seg inn i hans relativt lille hode på kort tid at det rett og slett bobler over. Hele tiden.

Voksne rangeres nå i etter hvem som rett og slett gidder å høre på ham, hvem som gidder å høre en stund og de som faktisk viser interesse. Og skulle denne voksne vite navnet på en Pokemon utenom Picachu så rangeres denne milevis over andre. 

Han kom hjem fra barnehagen. Mektig imponert. Eir (ja det finnes fler med det navnet) kunne navnet på opptil flere. Og etter en ettermiddag med funderinger fant han også ut hvorfor: “mamma! Ho Eir, ho kain fleire Pokemons! Å æ veit koffør! Førr ho e voksen, uten å vær gammel!!”

Men de siste to dager har han vært mer enn bare imponert. Det har vært stjerner i øynene og pur lykke som har møtt oss når han har blitt hentet. 

Han har fått en Pokedex, altså en oversikt i bokform over de ulike pokemons. Med typeklasifikasjoner, knep og utviklede former. Den har ham drasset med frem og tilbake “førr no kain jo di gamle voksne og lær litt”

Men denne Pokedex har altså frembrakt ren lykke. 

“Mamma! Ho nye i barnehagen. Ho som heita dæ samme som ho som bruk å vær her og som har en mamma på skola som åg e mamma tel hain ******”

Det ble litt mye info, jeg prøvde å vei hjernen for å finne ut om det var mammen på skola eller datteren som het det samme, men Yme fortsatte ufortrødent..

“Ho e fantastisk! Alle som jobba i ein barnehage burde kuinn tægn ein pokemon!! Æ håpa ho bi dær førr alltid!!!”

Dette underverk av en barnehageansatt kan altså tegne. Flotte tegninger av pokemons som Yme fargelegger etter alle kunstens regler. Ikke mindre enn seks stykker har han fargelagt i ettermiddag. Mens han har bladd i pokedexen og planlagt morgendagen.

Jeg er redd hun har gjort seg en bjørnetjeneste. Han kommer sannsynligvis til å lenke seg og pokedexen fast til foten hennes med kjetting. Jeg er litt usikker på om vi får ham med oss hjem til helga.. 

Og jeg lurer på om de har husket det i utlysningsteksten til de ledige stillingene i barnehagen..

“Personlig egnethet veltlegges, man bør kunne tegne en Pokemon..”