Unger og sosiale medier.

Hei.

Jeg har fundert litt på dette med unger og sosiale medier. For det er en regel at barn ikke skal ha instagram og facebook før de er tretten. Hva som skjer oppe i hodet deres den dagen de fyller tretten har jeg aldri fått tak i for jeg vet om mange trettenåringer som kanskje ikke helt burde ha fritt leide til tastaturet. Og jeg kjenner en del tiåringer som jeg tenker kan kontrollere det helt fint.

Eir har konto på face. Av den enkle grunn at alle hun skyter sammen med kommuniserer på Messenger. Og ja da, de kunne husket å sende henne en tekstmelding på telefonen med samme beskjed. Men det skjer jo ikke. Nå får hun med seg beskjedene selv, jeg slipper å huske, etter jobb, såvidt innom til middag, at hun må stille klokka fem i stedet for halv seks. Fordi hun leser beskjedene selv. Og dermed får ansvaret selv.

Facebook er hun sjeldent innom. Og er hun det så ser jeg det for vi er selvfølgelig venner. Og jeg kan logge meg inn på kontoen hennes. Egentlig så synes jeg Facebook er veldig lite skummelt i forhold til jungelen av alt annet. På facebook må man godkjenne at noen vil være venn. Kjenner man dem ikke lar man være. På facebook er det lettere å se om de som vil legge deg til er noen man kjenner. Til forskjell fra på Instagram og Snap. Der jeg i allefall ikke aner hvem halvparten av de som følger meg er. For de legger meg jo bare til. Altså følger meg. Jeg har ingen kontroll.

Jeg misstenker at motviljen mot at unger skal være på face er at foreldrene ikke helt liker at ungene ser hva de skriver. For det gjør de jo. At jeg vet hva Eir legger ut betyr jo at hun også ser det jeg legger ut. Og det får meg jo til å tenke meg litt ekstra om før jeg går inn i diskusjoner.

Eir har fått en Instagramkonto også. Eir elsker å lage mat. Hun lager middagen her i huset stort sett alle ukedager. I går laget hun vårruller. I dag laget hun og Sofie gulrotkake som skal selges på fotballkampen i morgen. På lørdag laget hun pesto av Svaldrekål. Den ble kjempegod! Så hun har fått lov til å lage en Instagramkonto som heter @chefeir der hun legger ut bilder av maten hun lager. Og kanskje et solnedgangbilde av og til. Og ytterst sjeldent et bilde av seg selv når hun lager mat.

Barn i dag vokser opp i en annen verden enn oss. De er omgitt av sosiale medier på alle kanter. De vokser opp i blogger og de er vant til å finne alt og alle på nettet. Og de hører ordet nettvett allerede før de begynner på skola.

Derfor har jeg liten tro på 13 års grense. Fordi noen ikke evner å håndtere det om de er tretten år aldri så mye. Og noen klarer det fint når de er ti. Poenget er at foreldre må følge med. De må være på de samme kanaler. De må se hva som skrives og som legges ut. Det er her det svikter tenker nå jeg.

Og det som forundrer meg aller mest er at de som tviholder på 13 års grensa på Facebook. De har poden på Mindcraft, de har datteren på Musical.ly og på MovieStarPlanet. Og snap. Apper, spill og steder som etter mitt syn er mye, mye skumlere enn Facebook. På MovieStarPlanet blir man venner og “kjærester” med andre spillere man ikke har snøring på hvem er. Det kan chattes og sendes likes og i det hele tatt et fantastisk sted for nettmobbing. Og det er anbefalt fra 8 (?) år. Joda, der har du virkelig kontroll på hvem ungen din snakker med. Jeg tror kontrollen du har om hun er på Facebook er mye bedre.

Jeg har tro på fornuft og å snakke med unger. Ha tro på dem og la dem gjøre egne erfaringer. Og være der når de trenger å spørre. Jeg har spilt MovieStarPlanet sammen med Isa og sagt at jeg synes at det kan vente en stund. Fordi hun ikke aner hvem hun snakker med. Jeg ser på alt Eir legger ut, får henne til å rette en dobbelt konsonant og tenker at det er litt norskundervisning i det. Har bedt henne slette et bilde jeg ikke syntes hun trengte å legge ut. Og hun var egentlig enig, men trengte hjelp til å slette. Så lærte hun det.

Og når det kommer til Instagramkontoen til Eir så synes jeg det er fint at hun kan kombinere noe av det hun liker best, nemlig å lage mat, med å lære seg å navigere i sosiale medier. For når hun en dag skal velge yrke, og jeg ser ikke bort fra at det blir innen matlaging, så er sosiale medier det som kan være forskjellen på vinn eller forsvinn. Som markedsføring. Og da er det greit å ha det litt i fingrene.

Så halshugg meg gjerne. Men jeg tror vi er litt for redde når det kommer til unger og nett. Selvfølgelig finnes det mørkemenn, overgripere og folk med onde hensikter der ute. Men de vil være der uansett og alltid. Om du så holder ungen unna nettet til han er 24. Men da tror jeg også at sjansen for at han faller i hendene på en som lurer ham er mye større. Lær ungene nettvett, vær på nettet sammen med dem og der de er. La dem gjøre noen feil som de lærer av. Og det er lettere å være der sammen med dem når de er 11 enn når de er 15.

Avslutter med videoen av lørdagens pesto. Synes den ble ganske bra jeg.