Dewott…. alle vet jo hvem det er.

Hei. 

Som nevnt før så er vi her i huset litt treige på trendfronten. Slik at når andre er helt ferdige med noe så starter gjerne vi. 

Så det at vi nå oppdager Pokemonenes verden gjør jo at andre tenker “er de ikke sånn ca ti år for sent ute?” 

Nå er vi litt innafor alikevel i og med at Pokemons har fått en ny æra med Pokemon Go. Men vi snakker altså tv-serien fra starten og en femåring som tenker på Pokemon, utviklede former av Pokemon og kule kamptriks både i våken og sovende tilstand. 

I dag var vi i bursdag. Før vi dro måtte vi pynte oss. Yme tok på slips så da kunne ikke Dis være dårligere. 

Det var tegnesaker i bursdagen. Og ikke veldig mange store gutter. Så etter inntak av nydelig laks, fire fruktspyd og en anselig mengde sjokolade fant Yme ut at vi skulle tegne. En pokemon. 

“Kan du tægn ein Dewott mamma?” 

Det kunne jeg så klart ikke. Jeg hadde ingen anelse om hva eller hvem Dewott var. 

“Mamma! Dewott e jo dein utvikla formen av Oshawott!! Hain har jo di skjællan! Hain e ein vanntype!” 

Yme tegnet en prototype. Jeg så og tenkte at ok, kanskje det var den blekksprutlignende saken jeg vagt erindret å ha sett i en episode. Så jeg prøvde å tegne den. 

Blikket og utrykket i Ymes ansikt varierte fra sjokk, vantro, medfølelse og oppgitthet. 

“Mamma!” “Dæ dær e ikke ein gang ein smule i nærheten av en Dewott!! Ikke ein smule!” 

Heldigvis ble jeg reddet av en haug toåringer som skulle hoppe på tegnearket som lå på gulvet.  Yme sukket og fant ut at kanskje det var bedre å ta en del av arket å sette seg ved bordet. Sammen med noen voksne fra barnehagen som kanskje forsto ham. Heldigvis for meg visste heller ikke de hva en Dewott var. 

Men man har jo Google. Og jeg kan jo forstå min sønn. For Dewott lignet sannelig ikke mye på en blekksprut..

Og skjell har han også. 

Yme satte igang med underkroppen. Så var det visst mitt ansvar å tegne overkroppen og hodet. Jeg var ganske fornøyd med resultatet og fikk også god støtte fra de andre voksne. 

Vel hjemme var det tid for kveldstell.. 

“Mamma..” 

Ja? 

“Du træng ikke å vær lei deg førr tægninga av hain Dewott.”

Neivel?

“Ja altså, du prøvde jo, mæn dein blei jo ikke heil lik hain, mæn dæ e greit. Hain har jo egentlig rosa næse, mæn vi lika jo ikke rosa så dæ e greit at dein e svart. Å du kuinne ha gjort ein bedre jobb mæ skjællan. Mæn dæ e greit mamma!”

Jeg fant frem kveldsmat, tegnesaker og jeg gikk opp for å legge Dis. Da jeg kom ned var det en svært fornøyd Yme som satt der. 

“Æ har tægna hain Psyduck! Æ trur nok dæ e bæst at æ tægna å du ser på. Æ har planlagt sæks i mårra. Vi starta mæ hain Pichu!”

Man må jo bare elske et barns tro på seg selv altså..