Helg på kjøkkenet..

Hei.

Uka som gikk inneholdt lite søvn og desto mer jobb. Det var nattelige sykebesøk på en kveld der nordlyset virkelig viste seg frem fra sin beste side. Og det var nattevåk på hjemmebarne der Dis, til tross for iherdig sang klokken 03:47, slett ikke viste seg frem fra sin beste side.

Så lykken var stor da jeg landet i sofaen på fredag. Legge unger tidlig, kanskje se en episode Masterchef Australia på opptak og så rett i seng var planen.

“Jeg drar ned i havna, pappa har fått masse hyse. Jeg regner med at vi vil ha?” Ledende spørsmål fra Henning. Det ble ingen sofa og ingen Masterchef. Det ble fiskekakelaging sammen med Eir og Sofie. Sånn røfflig 250 fiskekaker laget vi. Samlebåndproduksjon. Eir laget røra og jeg stekte. Sofie spiste og sto for underholdningen.

Jeg sa til Henning at om jeg ikke fikk sove til ni på lørdag så kom jeg til å dø. Jeg fikk sove til ni.

Eir fikk besøk av enda ei venninne på lørdag. De er ti år. jeg lurer på hvor mye fnising det fysisk er mulig å få til? Det er mye.

Lørdagen fortsatte der fredagen slapp for å si det sånn. På kjøkkenet. Vi laget ei kake. Egentlig var det Eir og venninnene som skulle lage kake. Men den oppskrifta var litt for komplisert til at tre med fnisekrampe klarte å holde fokus. Så de laget bunnen og sjokolademousse og så jaget jeg dem ned på rommet til Eir. Og så laget jeg salt karamell og nøttenougatin. Det ble ei helt ok kaka. Men om den var vært timene. Njææ-

Så laget jeg og Isa vårruller. Og innbakt scampi. Og rekechips. Middagen ble fortært til fnising, Dis som klatret på bordet og høylydt fortalte om hvor mye hun misslikte å bli bundet fast i stolen etter det. Yme hadde funnet et nytt maxvolum på stemmen og jentene fniste enda mer. Hvis Henning sa ordet gutt eller gutter… Olalallala.

Dis ble lagt og det var duket for kveldens film. Sammen om drømmen med Marcus og Martinus. “Mamma, di finnes på ækte!!!” Ja jeg vet det Yme. “Jammen på ækte!!!” Mhmm.

Det er scener i denne filmen der både Marcus og Martinus viser seg omtrent i bare boksershortsen. Det kan man fnise VELDIG av. Man kan faktisk fnise så høyt at man overdøver Ymes “SÅ Æ PLYSTRA PÅ DEEEEEEEE!!!!!!” Flott filmkveld. Det var et sånnt øyeblikk der man først tenker “hvordan skjedde dette, hvordan havnet jeg her..?” og så blir man veldig glad og tenker “tenk at jeg havnet her!!” Mens det ules “DU E ELÆKTRISK, Æ FÅR STØT NÅR Æ TÆNKE PÅ DEEEEEEEE!” i høyre øre..

​​
I dag var det fint vær. Yme fikk besøk. jentene våknet og alle gikk ut. Og jeg lagde sveler for første gang i mitt liv. Og om vi ikke kjøper ei takke så er det en god mulighet for at jeg aldri mer i mitt liv steker sveler til sju unger igjen.

For å avslutte en kulinarisk helg laget jeg Tom kha gai middag. Det er en Thailands kyllingsuppe. Har aldri smakt det før så aner ikke om den ble som den skulle. Den ble sterk i allefall. Og god. Og alle ungene spiste. Henning er på jobb så han får rester i morgen.

Jeg er litt usikker på hvordan min helg i sofaen ble omgjort til en helg på kjøkkenet. Men det ble helg. Og jeg har i allefall sovet litt. Og nå har vi også pyntet til påske. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å pynte til påske. Vi blir borte hele påska. Men da jeg i går spurte Isa om det var greit så var det jo bare å sende Henning på loftet etter påskeeska. “Jada, snufs, mamma, snufs, dæ går sekkert, tørke en tåre, snufs, helt fint, hulk om vi ikke pynta tel påske. Vi e jo ikke hær..” En nakke så bøyd som en fiskekrok og tårer som fortvilt ble forsøkt holdt igjen vitnet om at det var alt annet enn greit å ikke pynte til påske. Jeg fatter altså ikke hvor disse pyntegenene kommer fra.

Men aldri så galt. Eir og Isa tørket støv og ryddet og pyntet (og kranglet så busta føk om hva som var verdt å ta frem av påskepynt) mens jeg la Dis. Tydeligvis er enøyde kyllinger laget av en nennsom toåring (les Eir) ikke det vi skal ha på veggen til påske. I følge Isa er alle like søte og de kan også bli lei seg om de hører at skaperen sier slikt. I tillegg så er ikke alle like flinke og dersom man har gjort sitt beste så er det pent uansett!! Så da så. Da er vi ferdig pynta og ferdig snakka her for i dag..