Hei.
I bakgrunnen roper Dis: bror! bror!! BROR!!!
Og jeg sitter: skal, skal ikke, skal, skal ikke…
I ti år, tre måneder og 5 dager har jeg kjempet en kamp. En noe ensom kamp. En kamp ikke mange forstår seg på. En kamp som for andre, les Henning, slett ikke er så alvorlig, men som han tappert har kjempet sammen med meg fordi han elsker meg og gjør det for å være snill.
Kampen mot de hærsens kallenavnene.
Jeg mener. Folk har navn. Om de nå ikke har fått vann fra døpefonten over hodet så har de uansett fått et navn når de var rimelig nyfødte. Noen har byttet navn. Men de har et navn.
Våre unger har, etter min mening da, helt objektive mening altså, veldig fine navn. Eir Linnea, Isa Victoria, Yme Sirius og Dis Asora. Sånn til daglig Eir, Isa, Yme og Dis. Det er det de heter.
Mormor har sluppet unna med snuskeruska, gullhøna, gullklumpen og pompa, men hun vet godt hva de heter og det er ikke det hun kaller dem til hverdags liksom. Og jeg lar mormor slippe de hardeste blikkene. Jeg mener, vi hadde ikke klart oss uten henne. Det er vært en “gullehøne” sånn hver tredje uke eller så.
De hardeste slagen var da Isa kom til verden. Av en eller annen grunn… Komplett ubegripelig grunn… Helt fryktelig merkelig grunn… så driver altså folk i Nordnorge og kaller storesøstre for Daddja. WHY????? For det første er det et fryktelig fælt ord. Det høres ut som om du svelger tunga di og ikke klarer å utale konsonanter. Og for det andre så er det da ingen som heter Daddja. Ikke Søssa heller. Tror jeg i allefall.
Så ved alle spede forsøk på å kalle Eir for Daddja slo jeg kontant tilbake med at “hun heter Eir!” Til nød kan dere si storesøster. Storesøster er en beskrivelse av hva Eir er i forhold til Isa. Det er greit. Men Daddja…
Når Yme kom var presset mindre. Det blir tungvindt med Daddja 1 og Daddja 2. Eller storedaddja og lilledaddja.. Og siden jeg allerede hadde markert territorium sa Yme både Eir og Isa klingende vakkert rundt ettårsdagen.
Dis er opptatt av navn for tiden. Hun peker på bilder og på folk og ramser opp til det kjedsommelige. Mamma, Laila (lala), Pappa, Isa (assa), Eir (ei), Sofie (sje). Og bror. BROR. Ikke Yme, ikke me, ikke Y. Bror. Vakkert uttalt, med r som slett ikke er der når hun sier Eir. Bror.
Og jeg: hvor er Yme?
hun: BROR!!! peker vilt og energisk.
Og jeg: kan du si bæ?
hun: bæ!
Jeg: kan du si ball?
hun: ball!
Jeg: kan du si stol?
hun: stol!
Med håp sier jeg: Kan du si Yme?
Hun: BROR!!!!!!
Hun sier: bror kos! bror gå bort! bror nei! min bror!
Så hun har jo nesten setningene der. Men å trykke ut et lite Yme.. neida.
Og jeg vet. Vi har jo kalt ham storebror. Men altså. Han heter Yme. Fine, fine navnet Yme. Han heter ikke bror. Nå kommer han sikkert til å bli hetende bror. Unger tar etter, snart sier Isa bror, Eir sier bror, jeg tar pokker ta meg selv i å si bror til ham. Dette må stoppe før det går helt rett vest.
Jeg vet, det er helt tullete, men jeg kjenner seriøst panikken tar meg her. Jeg får indre kløe og kramper i leveren av sånne kallenavn. Det er rett og slett bare en greie jeg har.
Send meg en klem, jeg trenger det.
11 Kommentarer on Bror!!!
Stengt for kommentarer.
Min onkel kalte meg Pia. Han er fra Finnmark. Jeg trodde jeg het det lenge. Anja Pia Jensen.
Hilse Bror, Eh jeg mener Yme. Men du har rett i at de har fine navn!
Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Enkle gleder
OK for å starte med klemmen, her kommer den 💙
Jeg har vel egentlig aldri vært verken for eller imot kallenavn… men alle mine fire har kallenavn. Gitt av hverandre. Og det kalles de ofte daglige, selv om de har sine navn. og de vet jo alle hva de heter.
Linn/FruBevershverdag som daglig leder i familien O.J. Vil gjerne at du leser denne blogposten GOOOOOOD MORNING, sunshine!
Hehe, der er vi bra forskjellige gitt, jeg synes det er sååå søtt når bittelillesøster på 2 roper på “bjooooojen min”. Han er 14 og går helt i kne selv også. 😉
Langtvekkistan Vil gjerne at du leser denne blogposten Søndagstradisjoner
Oh. Lord. Jeg ble kalt Dadda (har alltid tenkt at det skrives sånn, det er bare forferdelig palatalisering), i forhold til min lillesøster, av pappaen min. Det var ikke før jeg ble større (rundt 7 kanskje?) at jeg måtte uttrykke at det ikke likte det navnet…. og enda eldre måtte jeg si at jeg faktisk hatet det. Forferdelig “kjælenavn”, altså.
På den andre siden er jeg skyldig i å gi barna mine navn hele tiden.
Hanna Vil gjerne at du leser denne blogposten Lillesøster 16 måneder
En klem kan jeg sende: *klem*.
Abelone Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg er ikke gal!
“Jeg får indre kløe og kramper i leveren av sånne kallenavn.” 😂
Men helt enig ang Daddja, eller korsn du skreiv d. Forferdelig ord/kallenavn/sammensetning av bokstaver, og bra beskrivelse av korsn uttalen høres ut!
Fæleste ordet altså.. 🙂
He he he, syns bror er litt herlig jeg. Bror Yme liksom. Som en liten munk 🙂
Gabriel kaller meg for MOR om dagen. Høres ut som om jeg er bestemoren hans, he he he.
Louise Vil gjerne at du leser denne blogposten Talentene mine barn har som jeg selv ønsker jeg hadde…
Hei, spiste dere på Aha-gatekjøkken på lørdag? Tror jeg så dere men turte ikke å gå bort! 🙂 Kjempefin gjeng.
Hei.
Ja jeg og Isa var der etter at hun var ferdig på handballturnering i Mørkvedhallen 🙂
Her kommer en cyberklem i full fart.(hugs)
Jeg kan være enig i det med kallenavn, det er noe med at de heter det de har fått som navn. Noen kosenavn får de jo gjernet det første året, men etter det er det slutt, altså for min del.
Jeg hadde ei god venninne som brukte å stille opp for meg når min hyperaktive sønn på 1.5 år fortsatt ikke sov natta. (og som ikke ble diagnostisert med krafig AD/HDfør han ble 24) Min sønn kalte henne for dadda. Jeg tror nemlig at det skrves uten J, men er ikke sikker. Kjært barn har mange navn vet du. Han kaller henne ikke det lengre, men har gjorde det i ca 4 år, + noen år vi var tilbake til nord norge på besøk mens han var liten. Jeg personlig syntes det var koselig at det ble ett eget ord på ei som jeg så på mer som en ekstra søster enn venninne. <3