Takk og lov, det ble endelig helg..

Hei. 

For å si det på en pen måte så har den siste måneden vært utfordrende. Sånn jobbmessig. På hjemmebane har det meste vært helt vanlig og den største utfordringen er haugen på vaskerommet. Den har definitivt vunnet og leder minst 7-0. Men det er jo helt vanlig. 

Men av og til byr legelivet på tristhet og det har det til gangs gjort de siste ukene/måneden. 

Og før dere tror at jeg er på randen av sammenbrudd så får jeg skynde meg å legge til at nå ser jeg frem mot at februar skal bli like lys, lett og fager som soldagene vi har hatt gir lovnad om.

Men man kan jo trygt si at jeg har sett frem mot helg. Veldig. Og helg ble det. Og med vaktradioen trygt plassert hos en fantastisk kollega sa vi farvel til denne utsikten og satte kursen mot vogna i Valnesfjord.

Etter en pitstopp i Bodø, med et veldig trivelig gjensyn med Ymes gudmor landet vi i vogna. 16 minus ute og 10 pluss inne. 

Men før vi hadde fått pakket ut var det minst 18 pluss inne og snart alt for varmt så da måtte vi lufte. Gass er effektivt altså. 

På lørdag var det duket for skituren som regnet og blåste bort sist vi var der. Og ungene imponerte. Yme viser seg å være et naturtalent på ski og på sin første ordentlige skitur tilbakela han flere kilometer. 

Når vi kom tilbake til vogna og ungene fikk av seg uteklær og fant frem både iPad og brettspill så var det plent umulig å få dem ut igjen. Så da endte det opp med at jeg og Henning satt alene på platten ved bålpanna og grillet pølser. Så spiste vi inne. Og senere på kvelden, når minste umulius var lagt så vi film og spiste ost og kjeks. Jepp, vi koser oss i vogna.

I morges våknet vi til styrtregn som trommet mot taket. Og vind. Men det var jo morsdag. Og Isa hadde drasset med seg en hel pose med gaver og det var kort fra alle ungene. Så vogna fikk nye kroker for å henge nøkler på og matchende lykter til å ha stearinlys i. Og dagen ble en ordentlig rydde/sløve/henge opp ledlysdag/spille spill dag. 

Så nå skal mandagen bare komme. Jeg er klar.