Den beste dagen…

Hei.

29.januar. For fem år siden på denne kvelden satt jeg og Henning på familierommet på føden i Bodø og så ned på en liten bylt. En bylt i blått. Det var en ny opplevelse. De byltene vi var vant til hadde vært veldig rosa for å si det sånn.

Og i dag ble den blå bylten fem år. Vår Yme. Vår fantastiske Yme. Som elsker brettspill og mormor. Og som enda ikke har funnet innestemmen sin. Men som nesten alene har knekt koden og leser og skriver. Vår Yme som i et halvt år nektet å så mye som se på lillesøsteren, men som nå gir henne knuseklemmer og lærer henne opp til å gi springskaller til alle som prøver det samme. Vår Yme som slett ikke går av veien for å spise tre is til middag, men som får fryktelig vondt i magen dersom han må spise de potetbitene. Vår Yme som elsker å kose, som må gå gjennom livet belemret med tre søstre og et massivt rosa innslag i hverdagen som han tappert kjemper imot. Vår Yme som maser livet av storesøstrene og ikke kan fatte at man kan være lei av å spille spill bare fordi man har spilt det minst fem ganger hver eneste dag det siste halve året. Vår Yme som fra første bleieskift der på føden har ropt mot oss at han er gutt! Og seg selv. Helt seg selv. Som ingen andre kan være. Vår Yme. Fem år.

Dagen har vært etterlengtet. Det har vært nedtelling. Først uker, så dager og på slutten timer. Ekstrasøster Sofie ble leid inn og i går var det kakebaking på kjøkkenet og under kyndig veiledning av tre sjefete jenter ble det den spøkelseskaka han hadde drømt om.

Og i morges var det pakkeåpning. Pakkeåpning kan være noe kaotisk. I allefall når du har ei lillesøster som helst skulle hjulpet noe innmari veldig til. Finnes det storesøstre som kan distrahere henne med å f.eks snyte henne akkurat når mammaen tar bilder.

Undertegnede har gått mye vakt i det siste. Og vært på kontoret både på dag og kveld og til dels natt et par netter. Mamma har holdt fortet her. Og når mamma faktisk hadde vasket gulvene så var 17 unger og sjokoladekakesmuler og 3420 legobiter ikke det jeg ville ha utover dem. For jeg mener. De fire jeg har griser nok.

Så vi hadde bursdag i hallen. Og det var altså genialt. De sang, de kastet i seg et kakestykke og så løp de resten av tiden. Og lekte stiv heks, fargekonge og rødt lys. Og hoppet høyde. Og spillte landhockey. Og stupte kråke. Ingen gråt. Ingen brakk noe. Ingen kjedet seg. Det var fint og flott på alle måter. Og bursdagsbarnet var akkurat så sliten og fornøyd som man kan være når man er fem år.

Og når dagen er over da er det bare å begynne på nytt. For nå er det altså bare 365 dager til man blir 6 år!!