Januaroptimisme…

Hei.

Ganske mange ganger i løpet av en måned får jeg spørsmålet: hvordan klarer du alt?

Med alt så regner jeg med at folk mener fire unger, jobb, blogg, vakt, ungenes aktivitet, hus, hjem og sikkert noe mer.

Svaret er fryktelig enkelt. Det gjør jeg ikke. For å si det sånn så ble ikke gulvene her vasket til jul, det ble heller ikke soverommet til meg og Henning. I går sto jeg tre timer nede på vaskerommet og brettet klær. Isa hadde da ikke hatt noen sokker i klesskapet sitt siden før nyttårsaften. Jubelen sto i taket da hun åpnet skapet sitt i morres. Takk og lov for at strømpebukser strekker seg med ungene. Det har reddet henne fra å gå barbeint den siste halvannen uka. Så i går ble det ingen blogg selv om jeg ville veldig masse. Uka før jul glemte vi rett og slett at Eir hadde skytetrening og i forrige onsdag var det handballen til Isa som ble bortglemt. Eir lager middag stort sett hver dag (fordi hun synes det er moro) og på jobb er papirhaugen sånn akkurat nesten under kontroll. Den er svært skjeldent i null.

Jeg har aldri vært veldig organisatorisk av meg. Jeg liker å ta ting på sparket. Stort sett går det greit å ha tjue ting i hodet samtidig. Men noe glipper. Som en gymbag, som regnklær, som å ta opp brød og noen ganger å ringe en pasient. Noen ganger blir det brødskive til middag. Fordi vi glemte å ta noe opp av fryseren. Svigers og til dels mamma vrir seg i håret av dårlig planleggingsevne hos oss. Men jeg mener, man kan da ikke vite på torsdag hvordan søndagen blir. Er det virkelig noen som gjør det? Og man kan jo ha en løs tanke på mandag om hva man skal bruke helga til. Men det kan jo skje så mye. En lege på kontoret kan bli syk slik at jeg må overta vakten, Henning kan måtte jobbe overtid, Dis kan få feber. Så da er det jo bedre å se hva som skjer og bestemme seg fredag morgen. Det funker. Stort sett. Heldigvis har vi tilpasningsdyktige unger som ikke trenger mer en fem minutters forberedelser og som takler endring i planer veldig bra. Det vil si, de vet ikke annet, de har aldri opplevd annet. Og de virker altså, kors på halsen, både veltilpasse og direkte fornøyde til tider.

Men nå har jeg tenkt å gjøre et ærlig forsøk på å bli litt mindre kaotisk. Jeg har ingen illusjoner om ukesmenyer som følges, eller at huset her skinner til enhver tid. Men kanskje jeg kan ha en liten visuell oversikt som er litt bedre enn bare kalenderen på telefonen. Som også har plass til en tegning av det grytebrødet jeg har lyst til å bake i løpet av uka eller en kake 29 januar.

Så nå har jeg kjøpt meg en bulletjournal. Jeg har studert fine bilder på instagram og facebook og jeg har lest blogginnlegg om både lister og planlegging. Og det er viktig med godt utstyr så i morgen sender jeg Henning på Chlas Ohlson for å handle fargepenner til meg.

Og målet er å komme igang fra februar. For resten av januar har bare en ting på kalenderen. Vakt. Vakt. Og så litt mer vakt. Og så forhåpentligvis noen unger innimellom. Og enda mer forhåpentlig vis en reddende engel forkledt som en mormor. Uansett, om nitten dager har Yme bursdag og da skal jeg gå av vakt. Og starte et nytt og organisert liv. Eller litt i allefall.

Nå er jeg skikkelig ny på dette med bulletjournal. Jeg er ikke en gang sikker på om det heter det, men jeg tror det. Det er i allefall ei skrivebok med prikker. Så langt, alt vel. Så utformer man sidene som man vil. Min løse plan er en oversikt over hele året fremst. Videre en side med to måneder på hver side med viktige merkedager og ferier og slikt. Så en dobbelside for hver uke. Med oppføring av hva som skjer og hva som må huskes på den uka. Og en tegning av det grytebrødet.

Kanskje jeg tar det helt ut og lager en liste over blogginnlegg jeg har lyst til å skrive. Eller en liste over hva vi faktisk har i campingvogna slik at vi slipper å drasse med oss ketsjup og sennep hver eneste gang bare for å oppdage at det sto der fra før. Sammen med knekkebrødet.

Januar er så fin altså. Ikke bare har jeg bursdag i januar. Men man er så innmari optimistisk på egne vegne. For alt man skal få til. For jeg mener. Hvis jeg har skrevet i den boka at det skal vaskes ullklær så vil jeg tro at det omtrent gjør seg selv. Eller? Jeg har ikke helt funnet ut hvordan denne boka skal kunne hjelpe meg med å ikke glemme oppspiste kalkuner i ovnen, men jeg er helt sikker på at den klarer det!

Jeg har altså kjøpt meg en sånn bok. Som dere så i desember så er jeg med i et lite bloggnettverk som vi har kalt Inspira-bloggerne. En av oss er Anita Husevåg. Hun har startet nettbutikken Villheim.no.

Om jeg ikke er organisatorisk av meg så er jeg også særdeles lite organisk av meg. Sånn ubevisst. Ikke at jeg er imot organisk mat og sånn, jeg bare har ikke så veldig stort forhold til det. Bortsett fra at fadderne til ungen prakker på oss alt fra organisk barnetøy til vin.

Men Anita har et forhold til det. Og i nettbutikken hennes finner du alt fra tannbørster, duftlys og altså bulletjournals. Og te. Teen var god. Jeg har akkurat drukket en kopp. Jeg er vanligvis litt skeptisk til sånn grønn te. Jeg synes ofte den smaker gress. Denne her gjorde ikke det altså. Og med melkeskum tror jeg at Isa og jeg kan kose oss med Chai Latte selv langt fra City Nord, Oslo og andre steder der vi ellers nyter slikt. Men nå pratet jeg meg bort igjen. Poenget. Alle disse greiene i nettbutikken er naturlige og organiske. Og jeg mener, etter å ha klikket meg gjennom sidene der føler jeg meg faktisk litt overbevist over at jeg trenger en oppvaskskrape i kokosnøttskall. Villheim er litt som Chlas Ohlson vil jeg påstå. Proppfull av ting du ikke visste at du trengte. Bare at de er litt mer miljøvennligere inne på Villheim.

Er du en listeskriver? Min bok er sørgelig tom. Jeg satser hardt på at dette her blir som med campingvogna og bloggen, en lidenskap jeg ikke ante fantes inne i meg. Men foreløbig er jo den boka veldig, veldig tom. Så dersom du har noen gode ideer, forslag, bilder av din egen eller noe slikt så tas det imot med takk både i kommentarfeltet her og på facebooksiden. Jeg har meldt meg inn i “listelykke” på facebook, men nivået der er jo en smule ambisiøst. Jeg har ikke tenkt å ha en liste over vasking av skuffeinventar for å si det sånn…