Hei.
I kveld var jeg og de tre eldste på julekonsert. Julekonsert med gjengen fra selveste MGPjr! I fjor var det bare de to eldste jentene som fikk dra, men i år var Yme selvskreven etter at han med sterk innlevelse vant burdsagsfesten til Eir og stemmegivningen. Mer innlevelse og følelse for en MGPjr-finale skal man lete lenge etter. Her snakket vi jubel, gråt, sinne, raseri og mer jubel.
I allefall. Alle tre og mor var på plass i Stormen konserthus klokken seks.
Og konserten innfridde. Yme var fjetret fra første tone. De to eldste kjente igjen det meste fra i fjor, men det satte ingen demper på stemningen. Og etterpå måtte vi jo ha mat. Og det naturlige valget etter en kveld på byen er jo Subway.
Og da vi skulle kjøre hjem var det selvfølgelig med MGPjr på full trøkk i bilen.
For uinnvidde. De som vant MGPjr i år heter Vilde og Anna. De vant med sangen “Vestlandet” Jeg synes det er en nydelig sang. Ungene er enig. Bortsett fra at vi ikke har noe sterkt forhold til Vestlandet da. Så her må vi faktisk be om unnskyldning til Vilde og Anna. For vi har tatt oss litt friheter. Forandret teksten sånn bittelitt.
For teksten handler om å være glad i hjemstedet sitt. Om å bli voksen og flytte ut i verden men fortsatt å høre hjemme. Og refrenget går:
Over eit fjell, gjennom en tunnel,
over ei bru, ja der bur du,
Håper du veit kor heldig du e
du bur på Vestlandet.
Altså, da jeg var lita og bodde hjemme var det et fjell der. Hestmannen. Fjellet over alle fjell. Det fineste fjellet i verden. Hestmannen var en gang et troll. Som skulle ta Lekamøya. Han skjøt pila som gikk gjennom hatten som Lofotkallen kastet for å redde henne. Hatten er i dag bedre kjent som Torghatten. Den ligger utenfor Brønnøysund med hull igjennom. Sola rant nemlig og alt ble til stein. Og hestmannen står hjemme.
Jeg skulle bygge et hus med karnappvindu med bred vinduskarm. Der skulle jeg ha store puter og sitte og drikke te og skrive dikt og se sola gå ned bak Hestmannen. Nå fikk jeg ikke det huset med karnappvindu med utsikt til Hestmannen, men bildet av ham henger på veggen.. Og for å komme hjem, ja da må man over et fjell, gjennom en tunell og over ei bru…
Livet tar jo gjerne noen svinger og krumspring som man ikke så for seg. Jeg møtte Henning. Og vi bodde sørpå. Vi utforsket vel verden. Og som Vilde og Anna synger i andre vers:
Du kan reise ut i verda
Du kan følge drømmen din
Gå på karneval i Rio
Sjå på muren i Berlin
Du kan oppleve ein masse
Du kan lære nye ting
Men innerst i ditt hjerte e du alltid vestlending
Så vi reiste hjem, vi reiste over fjell, gjennom tunell og over ei bru. Og det gjorde jeg og ungene i kveld. Kjørte over fjell, gjennom tunell og over ei bru. Og nå man har kjørt over den brua, opp en bakke og rundt en sving så er det et annet fjell som åpenbarer seg. Et fjell jeg håper kan gi ungene samme følelse og lengsel som Hestmannen gav meg. Og det fjellet har nok mange av dere sett. Det heter Fugløya og er fjellet vi ser på fra verandaen vår. Og det ligger vel et tresifret antall bilder på Instagram på kontoen min av det. Og jeg må innrømme. Etter 10 år så er det kanskje det synet, når vi kommer over den siste brua som får meg til å føle meg mest hjemme. Som gir meg den samme følelsen som jeg hadde som lita. For det er her som er hjemme nå. Det er her vi bor, og det er hit jeg håper ungene lengter, i allefall en stund etter at de har reist ut for å se karneval i Rio og muren i Berlin.
Men så var det den teksten da.. For jeg mener. Vilde og Anna synger jo om Vestlandet. Så vi endret litt. Aldri så lite. Bare noen ord.
Over eit fjell
Gjennom ein tunnel
Over ei bru, ja der bor du
Håper du veit kor heldig du e
Du bor i Nordnorge
Du kan reise ut i verda
Du kan følge drømmen din
Gå på karneval i Rio
Sjå på muren i Berlin
Du kan oppleve ein masse
Du kan lære nye ting
Men innerst i ditt hjerte e du alltid nordlending!
Så det så, da ble den liksom vår sang, om vår vei og om der vi bor. Og det syntes jeg var ganske fint. Og når himmelen i ettermiddag så slik ut så ja… vi vet hvor heldig vi er. For i dag var årets mørkeste dag. Og alikevel. Det lyset..
2 Kommentarer on Over et fjell, gjennom en tunell…
Stengt for kommentarer.
Vakkert ❤ Du veit å sætt ord på da 💖
Tipper det var noen fornøyde barn og kanskje spesielt Yme som gikk til sengs igår! MGP jr er jo kjempestort!! Populært her også!
For noen søte barn du har, Doc!
Linn/FruBevershverdag som daglig leder i familien O.J. Vil gjerne at du leser denne blogposten Hvor blir det av julestemningen? Bomkjøp av ny stjerne og et lite tre –>