En julegave til en venn…

Hei.

I går kveld fant Isa frem julepapir og saks og begynte å pakke inn gaver til noen kjære venninner. Yme så opp fra iPaden. “kor e gavan tel mine vænna??” Litt betuttet kom han ut på kjøkkenet der jeg sto og tjuvsmakte på årets lammerull.

Kjøpte du gaver til dine venner da? Når vi var på Ørnes og Isa handlet til sine. Betuttelsen var nå tårer og ei leppe sånn ca på knærne. “Æ må jo ha gave tel MINE vænna!!”

Det er godt at man er erfaren i gamet. Har dere hørt om reservegaver? Altså ikke dårligere gaver, men noen ekstra. Sånn i tilfelle.

Glad og lykkelig tok Yme plass ved bordet. Isa hjalp til med papiret og jeg skrev vennenes navn. Y M E ble skrevet både stort, smått og på skrått, men plassert sånn passelig rett på alle merkelapper. Og i morges var det en litt over snittet stolt kar som hadde posen med gaver med og la i hyllene til kompisene med ønske om en god jul.

Det er nemlig ikke bare Isa som gleder seg over julens hyggerier her i huset. Yme har pyntet rommet sitt. Han har sirlig satt nøye utvalgt pynt på rekke..

Og i dag kom det en ny sak på kommoden. For det lå nemlig en pakke i hans hylle også. Der det sto TIL Yme og ikke FRA Yme.. Og den bærte han hjem, og den tok han med opp når han la seg, og den fikk plass der på enden ved siden av juletreet med lys. Og der skal den ligge til det blir ordentlig jul. Julaften. For da kan man åpne pakker. Her snakker vi selvkontroll. Og kanskje en følelse av at det å vente. Det å glede seg. Det er kanskje vel så stort som det man venter på…..