Årets julebilde..

Hei.

Som jeg kanskje bittelitt har nevt før så er Isa litt over snittet opptatt av jul. Og juletradisjoner. At den rette pynten må stå på det rette stedet, at de rette kakene bakes og at det er som det skal være. Jeg kan altså ikke fatte hvor hun har det fra.

Og en ting som er like sikkert som amen i kirken er jo at unger skal kles i nissedrakt og fotograferes. Og det er bare en ting å si. Det har gått skikkelig skeis med det prosjektet i år. Ikke at det er Isas feil. Allerede i midten av november tvang hun faren opp på loftet på jakt etter nisseklær. Og nisseklær fant vi. Mye i størrelse 80-98. En drakt i 104. Og den største kjolen tvang hun Eir inn i i fjor, men selv en iherdig julenisseklærelsker som Isa innså at storesøsteren var blitt altfor stor.

Bodø ble trålet på kryss og tvers. Julenissedrakt til Yme ble funnet, men de lager tydeligvis ikke nissekjoler i størrelse 156/164… Ikke det at Eir var lei seg, det var værre med Isa.

Så fikk Eir vannkopper. De fleste i fjeset. Og hun gav høyt og tydelig beskjed om at her ble det ingen nissebilder, med eller uten kjole før alle merker etter vannkopper var borte. Isa som akkurat hadde mistet sine begynte å anse slaget for tapt.

Det gjorde jeg også, og årets julekort ble laget uten spor av nisser. Da Isa til alt overmål fikk en skikkelig blåveis på handballtrening gikk liksom siste rest av piffen ut.

Men så. Eir fikk rød julekjole. Slett ingen nissekjole, men den var rød. Og Isa våknet til liv. Så med en Yme med feber, en Eir med feber, en lillesøster som slett ikke var samarbeidsvillig satte Isa igang. Jeg holdt jo egentlig på å pakke ned de klærne igjen så det var i siste liten.

Men altså. Fire unger. Hvorav to syke og en som absolutt ikke ville. Det ble jo så som så med resultatet.

Dis var jo veldig hjelpsom. Hun vet jo at trappegrinda ikke skal stå åpen..

Videre ville det jo vært fint om ikke den planten i vinduet sto akkurat der…

Her ser Dis mer ut som om hun kom sent hjem fra julebord, mens Yme stakkars ikke fikk være med på julebordet i det hele tatt ser det ut som.

Fikk også noen fine bilder av ei nisserød julerumpe..

Videre var hun veldig hjelpsom med å få de andre til å ha på luer, briller og ikke minst få de andre til å smile.

Tilslutt sa julebildegeneralen. “Mamma, no trur æ di andre kain få slæpp åsså fortsætt bærre eg å du!” Og som sagt så gjort. Og Isa var fornøyd, og da er jeg fornøyd.