//sponset//
Hei.
Det er jo ikke lenge siden jeg hadde en hel uke fri og vi tilbrakte fine dager i vogna. Men det ble liksom krasjlanding med virkelighet og hverdag når vi kom hjem. For første gang på flere uker var det fire unger som skulle gjøres klar på morgenen. Det er en stadig svart sky over hodene våre med lekser som kanskje/kanskje ikke er gjort. Jobb og vakt og Hennings ekstravakter skal sorteres inn i et puslespill som skal passe med barnevakten og handballtrening.
I går hentet jeg Isa på handballtrening, hun hadde fått en skikkelig blåveis og burde jo fått dra hjem til sofa, en hygelig kopp kakao og litt omsorg, men i stedet fikk hun tegne noen tegninger med kulepenn på kontoret for det var ei legeerklæring som bare måtte skrives. Jeg mener, folk må få pengene sine, ikke sant? Isa overlevde alldeles utmerket, hun fikk iPad på senga når vi kom hjem og var strålende fornøyd. Dog ikke med blåveisen, og gutter som ikke fatter at man må leke sivilisert står ikke høyt i kurs for tiden.
Dis brukte sin siste rene strømpebukse i morges. Yme mangler bukser i barnehagen. Det er ikke det at vi ikke har flere rene, men de ligger i denne haugen her:
Vi er ganske god på å vaske å tørke klær. Vi er elendig på å legge dem sammen. Jeg synes det er drit kjedelig og Henning synes vel at det grenser opp mot tortur å måtte brette barneklær. Og da blir det sånn.
Og nå er det desember. Adventkalenderen kom opp i går kveld. Lett press og direkte tvang gjorde at Henning sto og brettet sammen papirposer og merket dem med tall i går kveld. Men de kom opp.
I kveld burde jeg virkelig gått ned på vaskerommet. Men jeg gjorde ikke det. Jeg kokte vann og laget meg en kopp te. Jeg tok den koselige mummikoppen Henning fikk i farsdagsgave. Jeg fant frem lakrisen som Henning kjøpte sist han var i byen. Og jeg fant frem en bok. Og så tente jeg adventlyset og dimmet taklyset.
For noen uker siden fikk jeg en mail fra Monica.
Monica Lien er utdannet lærer med videreutdanning i psykologi. I 1997 ble hun rammet av ME/utmattelsessyndrom. Hun har senere utdannet seg til kostholdsveilederog Inspirerende Coach.
Hun har skrevet boken Ta vare på deg selv, handbok for flinke piker og driftige damer. Det har hun gjort fordi hun selv gikk i stressfella og ønsker å hjelpe andre kvinner til å ta vare på seg selv i hverdagen.
Da jeg først fikk mailen fra Monica, der hun spurte om jeg kunne tenke meg å lese og anmelde boken hennes så tenkte jeg: Njææææ. Sånn der selvhjelpsbok er liksom ikke min greie. Noen som mener de har funnet svaret og så skal de fortelle meg hva jeg gjør feil. Blandet med en masse psykologisk babbel og fagterminologi som får en til å sovne før man er kommet ned side tre. Helt ærlig, det var det jeg tenkte.
Men så tenkte jeg igjen. Jeg har jo ikke akkurat lest så mange sånne selvhjelpsbøker. Og det sto at jeg måtte være helt ærlig når jeg anmeldte, og da kunne jeg jo skrive at sånt møl trenger man ikke bruke penger på til jul. Kjøp heller god krim. Og slik at det er sagt, jeg har kun fått denne boka, ikke noe betaling eller noe slikt. Så anmeldelsen kommer fra hjertet.
Altså. Jeg har jo innmari lyst til å finne tilbake tiden til å lese en god bok. En gang i verden leste jeg minst seks bøker i måneden. Ikke barnebøker altså. Ordentlige bøker. Sånne med voksne setninger og spennende historier. Som ikke handler om Karstein, eller elefanten Trompet.
Monica har skrevet ei flott bok! Alle mine fordommer ble gjort til skamme. Og hun har gjort noen geniale greier i oppbyggingen. Man trenger nemlig ikke starte på side en og lese resten etter tur. Nei, her kan du lese innholdsfortegnelsen og plukke ut det som du føler passer best for deg akkurat den dagen. Boken er lagt opp som en praktisk handbok, som man kan ta frem når man trenger den.
Men for all del altså, jeg anbefaler på det sterkeste perm til perm lesning også. Minst en gang!
Boken har 6 hovedkapitler som er delt opp i enkeltstående tekster og innimellom er det små lister, tips og råd. f.eks Slik senker du stresset i familien. Du er ikke en dårlig mamma om du ikke møter på alle fotballkampene, ta deg tid til en liten pratestund på senga også hos de eldste barna.
Det siste kapitlet er et kapittel med oppskrifter. Jeg tror at det i helgen her blir tomatsuppe med sting.
Tekstene til Monica er akkurat passe lange. Det tar kanskje 5-10 minutter å lese en tekst. Og de er delt i små avsnitt med mye luft i mellom som gjør at du føler at du bare flyter gjennom teksten. At det i tillegg er veldig fin bruk av bilder gir deg en enda bedre opplevelse. Og Monica skriver fantastisk lett. Og med en liten humoristisk undertone.
Men slike greier til side. Det viktigste her er at denne boka er fylt av fornuft. Det er ekte og ærlig og skrevet av ei som ikke setter seg på sin høye hest og forteller meg hva jeg skal gjøre. Hun forteller hva som gikk galt i hennes liv, hun setter opp faresignaler og tegn som de fleste av oss kjenner oss igjen i og hun trekker det hele ned til at det er du selv som kjenner deg selv best og må plukke ut om disse tegnene representerer fare hos deg eller om det faktisk går helt greit.
Og om du føler at det ikke går greit så har hun masse gode råd og tips til hva du kan gjøre lenge før du krasjer i veggen.
Så jeg trekker mitt tidligere råd, krimbøker har du sikkert mange av i bokhylla fra før. Denne boka mangler du. Om du er dame, om du føler deg litt stressa, om du føler at alt for tiden er en dans på roser, om du er gift med ei dame, om du kjenner en dame. Mulig den ikke er helt i målgruppa for bestefedre. Ei heller en 17 årig gutt. Men resten. Ja. For jeg tenker at selv om boken helt klart er myntet på damer så er det også en del menn der ute som kan ha nytte av deler av denne boken. Spesielt tipsene og listene.
Så da er mitt første julegavetips i år presentert. Boken får du i bokhandler og på nett så det er bare å klikke og kjøpe. For er det noe som skaper stress så er det vel kjøpesenter i førjulstiden. Å gjøre unna julegavehandelen på nett er sååååå mye mer stressfritt. Så lenge teknologien funker da.
Monica skriver gjerne en hilsen i boka til deg, eller venninnen din, eller hvem som nå skal få den. Da går du inn på denne linken her og så kommer bok med hilsen hjem til deg i posten for den nette sum av 270.- Og da sparer du penger i forhold til om du tar den stressende turen ut i julestresset. For selv på salg hos både Tanum, Nordli og ARK så koster den mer. Uten hilsen.
Eller så sender du en liten mail til Monica og legger inn en bestilling rett i mailboksen. Da får du garantert et hyggelig svar tilbake. Mailadressen er: mr.music@online.no

PS: Håper du husker å følge Inspirabloggernes julekalender. I dag er det Louises lille verden som har luken. Og bak den er det en hudkrem fra Lykkelig som liten. Så klikk deg inn på bloggen til Louise for å delta. Og husk å følge de andre Inspirabloggerne på facebook for daglige oppdateringer av julekalenderen.
1 Kommentar on Ta vare på deg selv, Laila anmelder selvhjelpsbok….
Stengt for kommentarer.
Jeg må bare si at den haugen med klær kjenner jeg meg veeeldig godt igjen i. Jeg er en racer på å vaske og tromle klær – som deg, men ikke like god på å få de brettet og inn i garderoben. Det vil si at de ER i garderoben, bare i en stoooor haug midt på gulvet….
Den bok hørtes jo super ut! Alle burde lese litt sånt innimellom. Det er viktig å huske å ta vare på seg selv også!
God helg til deg og dine 😘😘
Linn/FruBevershverdag som daglig leder i familien O.J. Vil gjerne at du leser denne blogposten Hvordan klare å skrive 60 julekort uten å få krampe i hånden?