Tradisjoner..

Hei.

Vi går jo inn i en tid fylt til randen av tradisjoner. Noen kjenner de fleste seg igjen i, andre er litt mer sære for hver husstand.

Noen må ha den rette duken på det riktige bordet, noen må sette det ene lyset bittelitt skeivt i adventstaken, noen må koke rulla den bestemte dagen. For andre er det strengt forbudt å så mye som nevne eskene med julepynt før lille julaften mens andre tar dem frem fra glemslen og har dem klare allerede 31.oktober.

Vi har noen tradisjoner her også. Julekulene på bjelken, ribbe på julaften, pakkekalender. Og at vi pynter gangen nede til 1 søndag i advent. Så langt så vel.

Men det er noe, eller rettere sagt noen vi ikke klarer oss uten. Det blir rett og slett ikke jul uten Sofie. Det første året vi satte sammen det hvite juletreet var det slett ikke uten krangling fra husets søstre. Sofie var fredsmegler. Det andre året måtte vi jo ha med Sofie for at ikke søstrene skulle starte å krangle i det hele tatt. Det tredje året sier det seg selv at dette var en tradisjon og i år var hun på plass og kunne med kyndig røst fortelle at det faktisk var Isa som fikk sette på stjerna i fjor, men hvis det skulle være rettferdighet her så burde nok Yme få gjøre det i år.

Sofie er også den som får rommet til Eir til å se ut som et rom og ikke en krigssone. Hva hun bruker av trusler vet jeg ikke, men Eir rydder når Sofie sier “Eir, dæ ser ikke ut her!” jeg har rost Sofie og sagt at mammaen må være veldig glad i henne som er så flink til å rydde rom. Men i følge Sofie så er det bare her hun gidder å rydde. Vel, jeg er fornøyd jeg.

Sofie er rettferdigheten selv. Dagen når julepynt, engler, glitter og krimskrams fordeles på etterhvert fire barnerom styrer hun showet med eleganse. “No tok du dein kvite ængeln Eir, da må ho Isa få dein mæ gullskjørt!” Hva mer kan en reservemor ønske seg?

Nå tror jo dere sikkert at Sofie har noen grusomme foreldre som overser henne fullstendig. Det kan jeg herved avkrefte. Sofie har veldig trivelige foreldre. Som både pynter til jul og gir henne oppmerksomhet. Sånn at det er sagt.

“Æ lika mæ bæst hær, da slæpp æ plagsomme småsøsken..” Slike utsagn kan gjerne komme mens Yme står på hodet ved siden av Eir og Sofie i sofaen og roper “BÆSJJJJ!!!!” så det runger i stua, mens Dis fortvilet prøver å klatre opp i fanget for å stjele minst to iPader og Isa er dritsur for at Eir og Sofie ikke vil se det hun vil se på TV. Jepp, plagsomme småsøsken er det vi mangler her i huset. Det er stille, fredelig, alltid en oase av ikkekrangling.

Til nå har vi ikke hatt Sofie med når vi har pyntet det ordentlige juletreet i stua. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg for åttende år på rad skal klare å overbevise Eir om at det er rettferdig at mamma bestemmer at glitteret skal henge rett ned. Så jeg tror nok vi inviterer henne til juletrepynting. Vi kan godt legge det til en dag ei uke før lillejulaften eller noe slikt sånn at det ikke krasjer med deres egen juletrepynting.

I går var det jo første søndag i advent. Da jeg annonserte for ungene at mamma hadde vakt og julegrantenning i toppen av lysløypa dermed utgikk var det jo en guds lykke at Sofie akkurat ringte for å etterlyse planer for dagen. Det ble hjemmelagede julegaver og lussekatter. Lussekatter fordi jeg i fjor var fryktelig lei av dem på grunn av at vi ikke bakte noen før Lucia. Yme elsket Lussekatter i fjor. Ville ikke spise noe annet resten av desember, så jeg tenkte at i år starter jeg tidlige så kan vi spre det litt mer utover.

Vi skulle også spise hos svigers. Men heldigvis tar svigermor det på strak arm at det blir en ekstra til bords. Vi tenker jo faktisk ikke over at vi er en ekstra når Sofie er her så vi glemmer jo å si fra. Det var kokt laks. Og Creme Brule til dessert. Mens deigen sto hjemme  og hevet.

Så til kvelds ble det adventsang og lussekatter.

Og vi begynner så smått å legge planer for felles feiring av julaften med Sofies foreldre. For det er liksom ikke jul her uten henne. I fjor dro hun helt til Trøndelag. Lettere krise der siste dagene før jul når vi fortsatt hadde en kasse med nisser som skulle utplasseres.

Men nyttårsaften er hun i allefall her. Vi har faktisk aldri feiret nyttårsaften i huset vårt uten Sofie. Det er tradisjon det. En flott en.

PS: jeg må jo bare si at det ikke bare er i Desember vi tar imot Sofie med åpne armer. Hun er en kløpper når det kommer til påskepynt f.eks. God å ha når utelekene skal frem på våren. En naturlig administrator før bursdager. Rågod på å lage nachos slik vi liker den på lørdagskvelder. Sofie har en høy stjerne hos oss hele året. Vi er veldig glad i henne.