Unger tåler faktisk å høre ordet sædcelle…

Hei.

Det er jo ikke til å unngå at det knyter seg i magen for tiden. Et nettverk av pedofile. Vanlige folk, folk som deg og meg som har misbrukt og planlagt å misbruke uskyldige små barn. Og i etterkant har artiklene vært mange. Om hvordan vi kan forhindre at dette skjer.

Og jeg tenker at det viktigste vi kan gjøre er å snakke med ungene om sex. Eller for å bruke penere ord, seksualitet, følelser, kropp og kjønn.

For det er ikke til å stikke under en stol at det for mange foreldre knyter seg i magen også når de tenker på å ta den berømte samtalen om blomsten og bien. Man venter og venter. Og til slutt så har ungene funnet ut av det selv. Og så slipper man. Da har man både skutt seg selv i foten så det holder og man har også en generasjon unger som tror at sex er det de ser på nettet og det snakker man i allefall ikke med mamma og pappa om.

Hvor tanken kommer fra at unger ikke har seksuelle tanker eller følelser vet ikke jeg, men det stemmer jo ikke. Altså, barn tenker jo ikke på samme måte som voksne, men de leker med seg selv, føler på at noe er godt osv.

Det er ikke farlig å snakke med små barn om kropp og seksualitet. Man må bare legge det på deres nivå.

F.eks kan man snakke med treåringen sin om at det er helt ok å si nei når tante spør om å få hadeklem etter at hun har vært på besøk. Hvis man ikke har lyst å gi bort en klem så er det ens eget valg. Har man lyst å gi bort en klem så er det også greit, poenget er at det er barnet som bestemmer. At man selv bestemmer over kroppen sin. Men at det ikke er det samme som at alt som har med kropp å gjøre er hemmelig.

Når treåringen sitter å leker med tissefanten (jepp treåringer gjør det) så er det en ypperlig anledning til å spørre hvorfor han gjør det. Sannsynligvis får du et svar i retningen av at det er morsomt, eller at det er godt, eller at det er spennende at den endrer seg. For jepp igjen, tissefanter inntar alle stillinger, også hos treåringer. Og så snakker man om det. At det er helt ok å ta på den, men at man ikke bruker å gjøre det i stua f.eks. At det å kjenne på tissen sin kan være godt, men at det er noe man gjør alene, ikke når det er andre tilstede. Men at det ikke er noe å skamme seg over. Og som alt annet, ting går i perioder. Det er de færreste fireåringer som har lekt med tissen sin som blir blottere når de vokser opp. Men foreldre får fort panikk når sånt skjer i familieselskap og gamle tante Reidun sitter der. Men panikk er litt dumt, det skaper fort sånne ugreie følelser som skam og sånn. At den tissen ikke er noe ok å snakke om. I det hele tatt.

Småsøsken kommer jo stort sett rekende på en fjøl her i Norge. Eller med posten. De kommer i alle fall sjeldent med en god forklaring om hvor de kom fra, hvordan de kom inn i magen og hvordan de skal komme ut. Jeg forstår ikke hvorfor.

Jenter har noe som heter livmor i magen sin. Utenfor den ligger to klumper (eggstokker) der alle jenter har noen bittesmå egg. En gang hver måned kommer et egg ut av eggstokken og triller ned mot livmoren gjennom en liten tunell. Livmoren ligger rett innenfor tissen til dama. 

Gutter har under tissen sin noe som heter testikler. Inni der ligger det noe som heter sædceller.

Når en mann og en dame som er glade i hverandre bestemmer seg for å lage en baby stikker mannen sin tiss inn i damen sin tiss og sædcellene kan svømme opp i livmoren. 

Når sædcellen og egget møtes smelter de sammen og blir et slags frø. Det frøet vokser til en baby. Og når babyen er stor nok til å komme ut så kommer den ut gjennom tissen til mammaen.

Værre er det ikke. Og unger takler godt å høre dette. Små unger. Fireåringer som er redd for at mammaen skal eksplodere for at lillebror skal komme ut kan til og med synes at dette er en veldig betryggende historie.

Større barn bør få høre at det er helt naturlig å føle at det er godt når man tar på seg selv. Sex er godt. Ellers ville vel denne verden ha stoppet opp etterhvert. Det ville i allefall ha vært betydelig færre av oss.

Enda større barn må få høre at det faktisk er ok å susse litt på klassekompisen på klassefesten og være spent på hvordan det er å tungekysse. At man kanskje synes det er skummelt første gangen og at det er lov å si at man ikke vil alikevel. Og få høre at den man vil prøve dette tungekysset med også må få lov å si nei.

Unger må få se at det er normalt å gå naken fra soverommet til badet på morgenen. Når det bare er familie hjemme. Og de må få aksept for at de vil være alene på badet når de føler for det.

Ungdom må få vite at det faktisk er greit å famle og fomle litt. Ta litt på hverandre. Kjenne litt på en pupp og en rumpe og så stoppe fordi man ikke tør å gå lengre. Og når de er der at de tør så må de vite hva de skal gjøre for å beskytte seg. De må vite om kjønnssykdommer. De må vite at de kan bli gravide. Og de bør helst ikke ha fått den kunnskapen på internett eller via kompiser. Den bør komme fra foreldre som de er trygge på, som de tør snakke med og som de føler ikke stikker hodet i en stor grushaug ved tanken på at avkommet i det hele tatt tenker i slike baner.

For jeg mener. Når mor sitter der, oppkavet og lettere hysterisk og sier til sin femtenåring som nå er i uke 14 at “hvorfor sa du ingenting før??” så er svaret veldig enkelt. Man snakker ikke med mamma om at man har hatt sex uten beskyttelse og er redd for å være gravid hvis man aldri har snakket med mamma om sex før. Men har man hatt alle disse samtalene, snakket om klemmene når man var tre, snakket om hvordan lillesøster kom inn i magen når man var fem, snakket om følelser og usikkerhet og forelskelser når man var tretten. Ja da hadde man for det første kanskje vært utstyrt med kondom, men også kanskje turt å komme dagen etter det famøse uhellet og bedt om hjelp til angrepille. Kanskje. Jeg tror i alle fall sjansen er langt større.

Hvor vil jeg med dette innlegget? Jeg vil at vi skal oppdra en generasjon unger som er trygge på seg selv, sin kropp og sine grenser. Som har et bilde og en følelse av hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Hva som er greit og hva som ikke er greit. Hva som er lov og hva som ikke er lov.

Og det er vi som foreldre som må gjøre dette. Det er ikke barnehager, skoler, ungdomsklubber eller internett og støttetelefoner. De skal ikke lære om hva det betyr å pule fra nabojenta og de skal slippe å lure på hvor babyen kommer ut når de er åtte.

Da har man unger med et normalt forhold til kropp og følelser, da har du unger som tør å si fra når noe galt skjer, da har du unger som i mye større grad er rustet til å møte en overgriper med motstand.

Og så er det selvfølgelig på ingen måte ungenes ansvar å forhindre overgrep. Det er vi voksne som har det hele og fulle ansvaret. Det er vi som må tørre å tenke tanken om at noen vi faktisk både kjenner og kanskje også er veldig glad i kan gjøre så grusomme ting. Det er vi som må tørre å ta tak i en spire av en misstanke. For det er ikke de skumle mennene i fremmede biler som lokker med godteri som er det mest sannsynlige scenarioet. Det er onkel som er på besøk og leker og kiler og bruker det som en gylden annleding til å legge hender der hender ikke skal legges. Det er tante som er barnevakt på ettermiddagen mens mamma og pappa jobber. Det er bestefar som sitter med lillebror på fanget under et pledd og ser barne-tv og det er mamma som gjør ekle ting under leggetiden.

Og vet ikke unger hva som er normalt så er det ingenting unormalt i de ovennevnte situasjoner. Så hvorfor skal de da si fra?

Så for all del. Fortell ungene hva som ikke er greit. Men glem ikke det som faktisk er greit, det som faktisk er normal og det som faktisk er godt. Det er nemlig vel så viktig om ikke viktigere!