//Sponset//
Hei.
Personlighet er en merkelig ting. Er den medfødt? Er den arvelig? Kommer den etterhvert? Kan den endres eller er man dømt til evig pinsel om man trakk et litt uheldig lodd i starten.
De fleste av oss har en ide om hvordan vår personlighet er. Og så blir vi av og til litt overrasket når vi høre andre beskrive oss helt annerledes. Men det er kanskje ikke så rart, for vi forsøker jo alle å passe litt inn der vi til en hver tid befinner oss. Mer eller mindre. Noen mer og andre mindre.
Men jeg har ofte tenkt på at det kunne være morsomt å ta en sånn personlighetstest. Gjerne blir jo disse tatt i forbindelse med at man søker jobb har jeg forstått. Jeg har det alldeles ypperlig i den jobben jeg har, og å søke en ny bare for å få sjekket ut personligheten min var jo litt drøyt, så jeg har liksom ikke fått gjort det.
Men så fikk jeg tilbud om å prøve. For å skrive om det etterpå. Og da grep jeg sjansen.
Jeg svarte fra dypet av min ærlige sjel på 28 spørsmål. De var ganske vanskelig syntes jeg. For på hver oppgave fikk man fire ord og så skulle man merke av hvilket av disse som passet best og dårligst. Og det var ikke så veldig stor forskjell på ordene bestandig. Sånn som snill og omtenksom. Det er jo nesten det samme det da. Men jeg gjorde så godt jeg kunne og sendte inn. Og jeg fikk rapporten i dag. Fersk og fin fra DISC Analyse.
Testen er en DISC analyse og beskriver måten jeg kommuniserer med og forholder meg til personer rundt meg. Den har delt personligheten inn i fire puslespillbiter.
Kort oppsummert kan man si at jeg mangler 25% av personligheten min. Den delen som får folk opp og fram her i livet. Den røde. Den som heter dominans.
Derfor starter rapporten sånn: Du er vanligvis ingen ambisiøs person. Du stiller deg sjelden klare mål her i livet. I stedet foretrekker du å bygge langvarige medmenneskelige forhold og vie deg til personlige interesser eller fritid.
Kanskje like greit at jeg ikke søker på ny jobb. En arbeidstaker som hverken har mål eller er særlig interessert i annet enn sin egen fritid stiller vel neppe fremst i køen.
Men altså. Jeg var jo klar over at jeg ikke er den som klatrer fremst på karrierestigen. Faktisk så vet jeg ikke helt hvor den karrierestigen er så dette kom jo ikke som noe sjokk. Men at jeg aldri har mål. Jeg bestemte meg tross alt for å bli lege da jeg var tre. Og hva er jeg?? Jeg bare spør.
Jeg leste videre for å se om det i det hele tatt var noe positivt. Og om neste setning var noe overraskende for meg som har lært meg alle triksene i boka for å slippe unna gruppearbeid frem til nå i livet, så så det ikke så værst ut når det sto der svart på hvitt.
Du er en god lagspiller og har evnen til å samarbeide godt med andre.
Og så ble det enda bedre, for takk gud, selv om jeg visstnok er selvutslettende og bygger selvbildet ditt på oppmerksomhet, bifall og støtte fra andre, så har jeg i det minste evnen til logisk tanke og har overbevisende argumentering om faktiske forhold når dette er nødvendig.
Videre er jeg sjelden irritert eller utolmodig, men har evne til å lytte til andre og være tolmodige med dem.
Joda. Stemmer sånn passe dette her. Jeg liker meg i flokk, liker at andre bestemmer, men at jeg får si hva jeg mener før bestemmelsen blir tatt. Så følger jeg bestemmelsen. Av og til vinner man og av og til taper man og sånn er livet.
Det var ei liste der over hva som er naturlig for meg. Og det var ganske mye jeg var enig i.
- å ikke stille spørsmålstegn ved en avgjørelse eller arbeidsinstruks
- å heller være den som utfører enn den som tar initiativ og avgjør å foretrekke felles enighet i avgjørelser
- å enkelte ganger være litt for selvkritisk
- å selge dine synspunkter og nye ideer på en vennlig måte å overbevise andre om at dine nye ideer er riktige
- å ofte klare å se det positive i en situasjon
- å ta på deg en oppgave med tro på at du klarer å løse den å heller vente på instrukser enn å ta initiativ selv
- å ville planlegge arbeidet ditt før du starter
- å la ting gå sin gang
- å sjelden miste tålmodigheten med oppgaver eller kollegaer
- å overholde inngåtte avtaler
- å foreta en upartisk vurdering av fakta i en situasjon før du konkluderer
- å forstå komplekse systemer
- å ikke overlate noe til tilfeldighetene når du tar på deg en arbeidsoppgave
Som Henning ville sagt det, jeg er en halvkommunistisk sau som av en eller annen grunn samtidig får folk med meg.
Det jeg ikke kjenner meg igjen i er at jeg visstnok har veldig vansker med å innpasse meg i en ustrukturert hverdag. At jeg ikke klarer å reagere raskt på uventede endringer, at jeg ikke er fleksibel i forhold til regler eller at jeg ikke kan ta raske beslutninger. Alle som har satt en stortå innenfor et legekontor, eller som er lege, eller som kjenner en lege vet at det er stort sett disse fire tingene jeg gjør hver eneste dag. Hjemme også forsåvidt. Fire unger byr ikke akkurat på strukturerte og rolige dager. Og jeg vil bare ha sagt det at det er jeg som venter på ambulansen når vi skal ut, ikke motsatt. Ikke evne til å reagere raskt på uventede endringer du liksom..
Men testen sjekket også hvilke endringer du gjorde i personligheten din når du var på jobb. Og jeg må med en viss tilfredstillelse si at jeg faktisk ikke er tilpasningsdyktig i det hele tatt nesten. For jeg tilpasser meg veldig lite. og jeg tenker at det er bra. For det må jo være skikkelig slitsomt å måtte tilpasse personligheten sin veldig mye hver dag når du går på jobb. Da har du kanskje feil jobb da tenker jeg.
Men jeg mangler jo fortsatt tydeligvis en fjerdedel av personligheten min. Den er bare borte virker det som. Det er veldig tomt der i den røde altså. Og det hadde jo ikke gjort meg så mye om det ikke var for at det står rasjonell på toppen av den sirkelen. For jeg mener virkelig fra dypet av mitt hjerte at jeg stort sett er rimelig rasjonell.
Den grønne prikken i midten av trekanten viser “midtpunktet i min personlighet. Den andre grønne prikken er hvor min “tilpassede personlighet er. Det var jo som sagt ikke så stor forskjell på det da.
Det var en siste graf som også var litt interessant. Det er et kvadrat som er delt i fire ruter. A fremtredende kvaliteter, B situasjonsbetingede kvaliteter, C skjulte kvaliteter og D ubenyttede kvaliteter.
Det viser seg at jeg har mine på to steder. Det er åpenlyst og godt fremme i dagen eller så er de skjulte. Jeg har tydeligvis ikke en eneste ubenyttet kvalitet og heller ingen situasjonsbetingende. Hva det betyr er jeg litt usikker på, men jeg håper det betyr at jeg bruker hele meg for det jeg er verdt sånn ca hele tiden. Eller halve. Dersom de skjulte er sånne jeg ikke bruker. Men jeg tror jeg bruker dem, for jeg vil da påstå at jeg av og til kan være både entusiastisk og oppmerksom.
Tilslutt var det noen tips til sjefen. Det kan jo alltid være greit. Men når jeg leste dem så forsto jeg jo at hun faktisk ikke trenger å gi meg en sånn her test for tydeligvis kjenner hun meg ganske godt. Hun burde nemlig:
- bygge en relasjon for å kommunisere med meg fremfor å gi ordre
- forstå at jeg ikke trenger tett overvåkning
- forstå at jeg vil vite hva som forventes av meg
- forstå at jeg gjør ting jeg har sagt jeg skal gjøre
- aldri tvinge meg til å komme med standpunkt før jeg har fått tenke gjennom begge sider av saken.
Sånn for å oppsummere så syntes jeg det var interessant å ta en sånn test. Mye stemte med hva jeg trodde fra før, men det var litt overraskende at jeg hadde så innmari lite av den ene der. Henning løftet på et øyenbryn, så på meg og sa at jeg skulle være fornøyd med de fire poengene jeg fikk. Jeg skulle visstnok heller fått minuspoeng, men det tror jeg ikke går an.
Men det gjør jo at jeg kan være bevisst på det og kanskje jobbe litt med det. Hvis jeg orker. For sånn karriere og albuer og sånn. Det er ikke meg altså. Og det var vel akkurat det testen beviste.
Hvis du synes dette høres morsomt ut så kan du klikke deg inn på sidene til DISC Analyse. Testene er ganske dyre, jeg tror den jeg fikk lov å prøve kostet hele 1990,- kroner. Men du kan ønske deg en sånn i julegave. Eller kanskje du eier et firma? Eller jobber i et firma som har lyst å lære staben bedre å kjenne? Tips til underholdning for årets julebord? Og jeg tror absolutt dette kan være et nyttig verktøy for å kartlegge styrker og svakheter hos de ansatte og ikke minst for å få brukt alles styrker bedre. For det er det det handler om. Finne hverandres styrker. Og bruke dem. Og være klar over hverandres svakheter. Slik at man kan bruke dem også. Til noe bra.
7 Kommentarer on DISC analyse. Har jeg i det hele tatt en personlighet?
Stengt for kommentarer.
Årrh, en sånn test ville jeg også likt å prøve! Jeg har tydeligvis ikke profilert meg tydelig nok yrkesmessig på bloggen. Eller så har jeg for få lesere. Eller sikkert en kombinasjon av begge og litt til. 🙂
Tror sikkert du får prøve om du bare er litt frempå og sender en mail og spør. Hadde aldri gjort det før selv så det var veldig moro å forsøke.
Sendte du dem bare en e-post og spurte om du fikk lov å prøve analysen gratis mot å skrive om den på bloggen?
Rødhette Vil gjerne at du leser denne blogposten Utfordringer i hverdagen
Jeg har ikke tatt akkurat denne testen, men vi har det samme forholdet til resultatet. Man leser det, kan kanskje få seg en liten aha- opplevelse, så kan man velge om man vil prøve bli mer av noe eller la ting være som de er. Jeg er egentlig ganske fornøyd med Anja 40 år. Anja versjon 2.0. Utvikler seg i egen takt.
Ha en nydelig dag!
Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Vintergleder
Enig, kjære du. Synes jo jeg har klart meg ganske bra her i livet selv helt uten den røde fjerdedelen…
Slike tester er morsomme…..OG man får litt å tenke på. Åååå, som jeg ønsker meg en slik test – men kjappe 2 lapper er hakket unødvendig når man hverken er bedriftsleder, arbeidstaker eller arbeidssøker. Når man er ufør så er det neppe mye man får bruk for av en slik DISC-test. Rød – er jeg målrettet og frisk nok til å gå til søpla i dag, evt butikken? Gul – kanskje jeg kan ringe noen og få hjelp; selv om det sitter litt langt inne? Grønn/blå – rutiner og stabilitet er jeg skikkelig dårlig på. Noen tror at det å være ufør er å “ha ferie” hele tiden, gjøre hva man vil, men jeg skulle gitt ALT for å kunne jobbe. Stå opp i gryningen, drikke kaffe og ta på jobbtøy, ta banen til jobb, ha kollegaer og voksne mennesker rundt meg.
Du er heldig.
Og du, du trenger ikke den røde biten av kaken når du har så mye annet; humor og empati – egenskaper som enhver arbeidstaker; og ihvertfall leger burde ha i overflod. De fleste leger jeg har møtt(og det er tresifret) har mest av den røde kakebiten. Det er ikke særlig nyttig, og det gjør ofte at de de andre delene av mennesket/legen blir borte; og evnen til å lytte og empati blir borte.
Jeg tror man trenger fler leger som deg, som ikke har så mye av det røde kakestykket i Disc’en sin.
Tusen takk for god kommentar 🙂 Og personlig har jeg ofte lurt på hvor de får det fra, de som mener at det er som en ferie å være ufør. Men det har jo sikkert en sammenheng med at jeg vet hva det innebærer da..
Og takk for koselig tilbakemelding på min personlighet. Jeg har innfunnet meg med at jeg lever godt uten den røde biten i kaka og jeg tror at pasientene mine også gjøre det 🙂