I Oslo med god samvittighet.. 

Hei. 

Da jeg dro hjemmefra på onsdag morgen var det med ganske god samvittighet. Ymes øyelapp var fjernet, han hadde ikke mer vondt i øyet, såret i bakhodet var nesten grodd allerede. Dis hadde litt snørr, men fin form og ingen feber. De to eldste friske å raske. Så jeg så frem til å nyte fire dager i frihet i Oslo. 

Ringte hjem på ettermiddagen. Henning hadde hentet ungene. Statusen var: Dis hadde feber, men av ren barmhjertighet hadde de ikke ringt fra barnehagen siden de fant det ut bare en time før henting. Eir hadde så vondt i ryggen stakkars, at hun ikke klarte å dra på hverken fotball eller skyting. 

Jo jo, litt feber må da pappaen takle. Og den ryggen går seg vel til.. 

Morgenen etter var feber blitt vannkopper og ryggen blitt værre og jeg begynte å føle at jeg egentlig skulle vært hjemme. Og på kvelden var jammen ryggen blitt vannkopper også. 

Men altså. Barna har en fantastisk far som klarer det meste bare han får lov så jeg gikk heller ut og koste meg sammen med de fantastiske damene Anja og Stine. Som alltid utrolig hyggelig og som å møte gamle kjente. Skravla gikk og tiden også. Alt for fort. 

Og i dag ankom mormor Casa Didriksen. Med kyndig hand har hun delt ut både flytende Ibux, paracet og zyrtec og smurt hvitvask på vannkopper under jallende “æsj!! Æsj!!! ÆSJ!!”

Så da var det faktisk helt uten dårlig samvittighet jeg møtte tre damer jeg aldri har møtt før og en som jeg bare har møtt en gang. 

Damene var damene som står bak bloggene Fru Bevers hverdag, Louises lille verden og Petrus og Petrine. Alle verdt et besøk! Og det var altså veldig hyggelig. Jeg hadde også min kjære søster med og jeg tror hun fant ut at bloggere er trivelige folk. 

Faktisk hadde vi det så morsomt at jeg helt glemte å ta bilde. Det er jo virkelig en skam for en blogger. Eller, jeg tok bilde av denne halvspiste isen.. 

Så ble det kveld og mørkt og jeg ruslet mot hotellet. Og det er jo mye å mangt å titte på i en storby. Kunst for eksempel. Det tok litt tid før jeg forsto at dette her var kunst..

For det er jo bare bilde av seks menn. Seks menn….. uten tissetass…. why??

Men det er visstnok kunst da. Kunst som heter Camel toe.. som skal utfordre vårt sinn til å stille spørsmål ved de fastgrodde ideer om seksualitet og kjønn. 

Men den står jo i stil til den statuen av den kjempestore tissetassen på andre siden av Oslo S da. 

Nei det er ikke alt en stakkar fra landsbygda skal forstå seg på i storbyen. Og i morgen flyr jeg hjem. Til vannkopper, jammer og gråt. Det blir deilig! Så til vi sees igjen Oslo, so long!