Bare en bursdagsinvitasjon….

Hei.

På søndag ringte det på døra. Jeg trodde jo det var fra innsamlingsaksjonen så jeg sendte Eir ned med en pengelapp.

“Dæ va bærre ein bursdagsinvitasjon tel hain Yme!” Eir kom opp trappa.

BARE en bursdagsinvitasjon.. Så feil kan man si ting. En bursdagsinvitasjon er ikke BARE. Ikke når du er fire år og kullet ditt er fryktelig smått slik at det nesten ikke er noen bursdager å dra i og søstrene dine er født i gedigne kull og er i bursdag hver uke (i allefall nesten, i allefall føles det sånn for en lillebror som nesten aldri har vært i bursdag)

Først må man lese bursdagsinvitasjonen. Så må man lese den på nytt. Og så må man lese den en gang til. Så må man lese den og forsikre seg om at det står ens eget navn der på toppen. Så må man lese den for å finne ut hvor mange dager det er til herligheten finner sted. Så leser man den en gang til for å sjekke at man ikke leste feil sånn at bursdagen kanskje er i dag og man går glipp av den. Til slutt leser man den en rekke flere ganger fordi man rett og slett har fått en bursdagsinvitasjon. Og så sitter man å holder på den. Resten av dagen.

Så er det jo bare å vente. Og vente. Og telle dager. Mammaen til bursdagsbarnet var ganske smart. Dele ut invitasjon på søndag. Bursdag på tirsdag. Det er overkommelig. Det er to dager å telle. Det går. Såvidt.

Antrekket må planlegges. Skal man gå for slipset med angrybirds eller sløyfa med supermann? Vest eller bare skjorte? MÅ man, jeg mener MÅ man VIRKELIG ha på seg sokker selv om man skal i selskap? Mammaen mener at svaret på det siste er helt klart ja, bursdagsgjesten mente at om man har slips så er det ikke behøvelig med sokker.

Og i dag var det tirsdag. Ikke flere dager å telle, bare en kjapp tur i barnehagen der man venter på å bli hentet allerede fra frokosten er fortært. Og man må hentes tidlig, man skal tross alt dusje, kle på seg, ordne hanekam. Takk og lov for storesøstre. Godt at de kan brukes til noe..

Så er man klar sånn ca en time før man kan dra. Og da passer det jo fint at mammaen ikke har noe bursdagskort slik at man kan skrive det selv. Med tunga langt ute av munnen og med dyp konsentrasjon skriver man YME, mens man får storesøster til å skrive resten. Og tegne. Sånn at man bare trenger å fargelegge den bursdagskaka. Og tegne lys. 1-2-3-4-5 lys.

Og så er man bare så innmari klar. Så klar som det går an! Og det er fortsatt en halv time igjen. Faktisk så tror man at klokka har stoppet.

Og når man kommer hjem så er man så sliten at man såvidt klarer å sitte i stolen å se litt barnetv før man krabber til køys. Fortsatt med bursdagsinvitasjon. For hvem vet, det kan være at den virker en gang til. Det er jo faktisk en tirsdag i neste uke også.

Så HMPFR! Bare en bursdagsinvitasjon til Yme du liksom..