En hemmelighet….

Hei.

I dag ringte jeg SFO og ba dem sende Isa bort til legekontoret for jeg innså at jeg ikke helt rakk fristen kvart over fire.

Da jeg kom ut ventet hun ved bilen. Hele ungen hoppet. Og jakken bulet ut. Og det var et eller annet fryktelig hemmelig inni der.

Mens jeg hentet Dis og Yme satt hun med nesa klistert i vinduet på bilen og da vi endelig var hjemme løp hun inn.

“Kain dåkker sætt dåkker atmæ bordet??”

Å få Yme og Dis og Eir til å sitte stille ved bordet mens Isa med sitrende kropp og litt hvinende stemme forkynte at hun hadde en overraskelse å vise frem var ikke helt enkelt, men til slutt satt vi der. Og endelig kunne Isa vise frem det hun hadde hatt under jakka.

Det vil si at egentlig så skulle det vært en hemmelighet lenge enda, men altså, det får være måte på hvor lenge man kan holde på en hemmelighet. Turen hjem var mer enn lang nok!

Ei nissekone. Kjempefin. Til å gjemme glass eller flasker under. Passer perfekt til ei julebrus f.eks. Eller et glass med julemarsipan. Helt laget fra bunnen. Isa har sydd hvert eneste sting. Som sagt. Kjempefin. Men kanskje litt forut for sin tid…?

“Mamma!! No e vi endelig begynt! Vi e begynt mæ juletingan på SFO, og dæ e jo dæ bæste! Heilt tel jul mamma!! Tænk på alt det! Masse greier!!”

Ungen formelig boblet over. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg jo trodde vi skulle skjære ut et par gresskar, gå halloween, feire både mormor og Eir sin bursdag og litt til før vi dro frem julestæsjet, men Henning kan tydeligvis bare finne frem lysene allerede i helga for her er det full julemodus. I allefall hos Isa.

“Du træng IKKE å hent mæ før SFO stæng noen daga i dæ heile tatt før jul mamma!! Æ skulle helst ha vært dær på mårran åg, mæn dæ e jo litt domt når ho Eir må stå ute og dæ e kaldt så æ førstår det. Mæn æ sku ha vært dær….Du kain jo kanskje kjør mæ tidlig noen daga? ” (Eir går jo i femte og de slipper ikke inn på skola før kvart over åtte, SFO åpner sju…) Yme slo fast at han også godt kunne dra på SFO nå frem til jul, han ville nemlig lage en sånn glassgjemmjulenisse, men helst med skjegg.

Så nå står hun nå her, den fine nissekona. Midt på bordet. Det er jo ikke snakk om å gjemme henne bort før hun egentlig skal brukes. Så hun får stå der. Å vente på selskap. For det høres ut som om det kan bli litt.