Rå lever og fermentert ketsjup

Hei.

Jeg tenkte jeg skulle si noe om mat. For i dag gjorde jeg noe som jeg sjeldent gjør. Jeg betalte meg inn for å lese en artikkel jeg så link til på Facebook. Artikkelen ligger hos Magasinet i Dagens Næringsliv og om du vil gjøre som meg, eller om du allerede abbonerer så er det bare å klikke seg inn. Artikkelen heter “Den nye barnematen” og Magasinet har vært på besøk hos fire barnefamilier som etter min mening har dratt “det riktige liv” en smule langt.

Før jeg skriver videre så må jeg jo bare understreke at familiene i artikkelen på ingen måte forsøker å presse sin livsstil over på andre. Det er valg de har tatt for seg selv og de begrunner sine valg hver på sin måte. Alikevel så vil jeg påstå at undertonen her er at disse er på “den riktige enden av skalaen” mens vi andre mer kan gå å gremmes over både barnegrøt, hvete i maten og plastleker.

Den første familien har ei jente på tre år som fikk som første faste føde en bit rå lever og en rå eggeplomme. I artikkelen følges de på handletur på Mathallen i Oslo og kostholdet er inspirert av “Super Nutrition for Babies” en bok basert på de etterlatte notatene fra en tannlege som på 1930-tallet reiste rundt i verden og kartla hvordan urfolk i Polynesia, Australia og Afrika spiste og matet barna sine. I korte trekk skal maten være mest mulig ubehandlet, den er sukker og glutenfri, grønnsaker melkesyregjæres for å øke næringsinnholdet og styrke tarmfloraen og det skal være animalsk fett. Paelo-høyfett tradisjonskost er vist definisjonen.

Familien har som mål å handle minst mulig på butikken og forteller videre at de slakter lam hos svogeren, bestiller gris fra Stølsvidda, en lokal leverandør i Valdres. Storfe fra Heinrich Jung, en pionér innen økologisk. Hjort får de fra noen kompiser av mannen. Og Holte-kylling, den må de huske å hamstre. På mathallen finner de også en upasteurisert ost som jenta spiser til stor forlystelse mens hun tas bilde av.

I andre enden av skalaen finner vi en ettåring som er vegan. Begge foreldre er veganer og har vært det i henholdsvis 6 og 10 år. Her jukses det ikke. D-vitamindråpene som apoteket selger duger ikke da disse vistnok er produsert av saueull (ante ikke at ull inneholdt D-vitamin så her lærte jeg noe nytt) slik at D-vitamindråper kjøpes fra egen veganbutikk. De ser for seg at en vegansk verden kan bli en realitet etterhvert, fordi utnyttelse av dyr ikke kan begrunnes rasjonelt. Slavehold ble avskaffet, det måtte ta slutt, fordi folk innså at det var galt. Det samme tror de vil skje med måten dyr utnyttes på i verden.

Om dette slår til så vil det jo bli skikkelig lite å spise for jenta i den første familien… Og jeg må bare spørre: Hva er urasjonelt med at vi spiser dyr? Dyr spiser dyr. Det finnes en næringskjede. Er hele næringskjeden urasjonell eller er det bare mennesker som skal stå utenfor?

Den tredje familien har kuttet ut melk og hvete. Ingen av dem er utredet til å ha allergi men mor bedyrer, og hun er anestesisykepleier, at de har både eksem, vonde ledd, prikker i ansiktet og mageproblemer hvis de spiser det.. De spiser probiotisk mat. Alt skal lages fra bunnen av. Fermentert kål, fermentert ketsjup og hvete er byttet ut med spelt.

Jeg har aldri helt forstått det der. Opplysningskontoret for brød og korn sier følgende om spelt:

Spelt inneholder ofte noe mer protein, fett og fiber enn vanlig hvete og har store mengder vitamin B17 (anti-karsinom). Proteiner i spelt inneholder alle de ni essensielle aminosyrer som trengs i menneskekroppen. Disse aminosyrene kan kroppen ikke produsere selv. Når det gjelder gluten, så er det gluten i spelt, men det er noe mindre enn i vanlig hvete.

Spelt tillegges en rekke positive helseegenskaper, men det er relativt lite som er vitenskapelig dokumentert ut over at spelt har et noe høyere innhold av vitaminer, mineraler og proteiner enn vanlig hvete.

Så da forstår jeg fortsatt ikke hvorfor folk med hveteintoleranse kan spise spelt men ikke vanlig hvete…. Folk med cøliaki kan det ikke. Just saying.

Den siste familen oppdrar sin datter slik at hun forhåpentligvis som voksen ikke vil ha satt et eneste CO2-avtrykk i verden. Det skal ikke plast innenfor veggene, men bildet av matskapet viser da vitterlig plastlokk på flere av krydderglassene så vidt jeg ser.

Plastleker er strengt forbudt og gamle leker som foreldrene hadde på 1980-tallet har de takket nei til å arve, for man vet ikke sikkert hva de inneholder. Ungen drikker fra glass med sugerør og leker under intervjuet på gulvet med resirkulerte pappklosser.

“Vi så en dokumentar om ei jente som kom i puberteten som åtteåring” og de er redde for cocktaileffekten. De bytter og arver klær, låner en bil for å kjøpe økologisk mat i sverige og lager sitt eget oppvaskmiddel. Mor er vegetarianer, men far spiser av og til litt kjøtt. Fra dyr som kun har spist gress, eller vilt. For det er mest bærekraftig.

Tydeligvis har moren i denne familien unge foreldre, for hun sier: Jeg ler litt av moren min. «Posesuppe er jo så praktisk», sier hun. De tilhører en helt annen generasjon.

Det må være min generasjon. Jeg synes også posesuppe er praktisk av og til.

Og det er faktisk innenfor normalen at ei jente kommer i puberteten som åtteråring. Det er ikke det vanligste, men det regnes ikke som for tidlig før hun er under åtte. Eir har kommet rimelig langt på det området. Hun blir snart ti og viste også begynnende tegn som åtteåring. Og det er mulig det skyldes min overdrevne bruk av tutekopper i plast, fordi jeg ikke gidder vann/melk/saft søl i sofaen, men jeg har heller tro på genetikk.

Etter å ha lest denne artikkelen ble jeg sittende en stund å fundere. Har verden gått helt av skaftet? Hvor ble det av den gyldne middelvei? For all del, de må gjerne holde på for min del. Om jeg tror det er verd den tiden de må bruke på å tenke på mat? Absolutt ikke.

Og hvor får man tak i rå lever? Det må jo være på mathallen i Oslo? For her omkring finnes bare fryst. Og det vet jeg for jeg har kjøpt inn til juleleverposteien. Den ligger i fryseren og skal på ingen måte spises rå. Men det er mulig de fryser den først. Altså kjøper den fryst mener jeg.

Den første moren forteller at en bit rå lever om dagen tilsvarer jernmengden i tre tallerker babygrøt. Og det kan godt være. Men rå lever. Jeg ville ikke spist det selv. Ikke tre tallerkener barnegrøt heller. Derfor tenker jeg at ei skive grovbrød, gjerne hjemmebakt, med leverpostei kanskje er greit. Legger du til et glass appelsinjuice slik at jernet tas lettere opp så burde du ligge helt innafor.

Og jeg anser at jeg har ganske god lønn. Men en runde på Mathallen fjerner en ganske stor prosent av den lønna. Skal du i tillegg handle kjøttet rundt omkring fra gårder og tun. Det er da nødt til å koste litt? Men har du råd, og tid. Be my guest.

Og når det kommer til sære ting. Vel, mine unger har fått både babygrøt og barnemat på glass. Til tross for det spiser de (når man tar gjengen under ett) både koriander, brokkoli, tomat, chili, oliven og jeg er rimelig sikker på at Eir ville spist stekte innsekter om hun fikk lov. Hun spiser i allefall både snegler, blåskjell og levende maur. Noe Yme også prøvde seg på men hevdet at den bet ham i tunga.

Og hvis nå rå lever, rødt kjøtt, animalsk fett og urmat nå er så fantastisk så må jo hun som bare får veganmat komme skikkelig dårlig ut? Eller motsatt? Så igjen. Kanskje er ikke veien i midten så ille. Med noe kjøtt, masse fisk, grønnsaker som er dampet, for hva pokker er egentlig fermentert???? Grovt brød og normalt pålegg. Variasjon. Melk, vann og juice. Sukker i moderate mengder. Vannkefir om du absolutt må, men jeg tenker nå at Biola er mye enklere. Og enkelte dager gå bananas med både det ene og det andre.

Hvorfor i all videste verden skal alt dras til det ekstreme? Resirkulerte pappklosser er sikkert fint det, men at det skal være krise om bestemor kjøper en dukke med deler av plast? Eller om det skulle dukke opp sju nye duploklosser i kassa med de gamle (som står på loftet og ikke brukes). Jeg forstår det ikke.

Og hvorfor skal plutselig alle plager og problemer vi har forklares med mat? Adferdsvansker? Det er nok maten. Sovner ikke babyen og sover natten gjennom, han tåler nok ikke melk. Depresjon, garantert maten, ikke livet. Hudproblem, mat. Magetrøbbel, mat. Hormonforstyrrelse, mat. Ungene er grinete, for lite mat. Ungene er grinete, feil mat. Ungene er glade, for mye sukker. Jeg kjøper det ikke. For noen enkeltmennesker, ja absolutt. Men at det er generelt overførbart til verdens befolkning. Nope.

Vår familie er ikke noe mønster til etterfølgelse. Vi koser oss for ofte, det er for mye sukker, vi glemmer ofte at vi skulle hatt noe grønt på den tallerkenen når hverdagen raser som mest. Vi elsker Toro gryterett og gud forby, tenk om vi skulle gå tom for Pepsi Max. Så vi har både et og annet å lære av mange.

Men at Eir har fått former skyldes ikke vaskemiddelet eller at hun fortsatt ikke får ha med vanlig glass i sofaen. At Isa var forstoppet når hun var lita skyldes ikke at hun ikke tåler melk eller hvete, hun var like forstoppet uten. At Yme ikke sov ei hel natt før han var 2,5 år skyldes ikke at han drikker melk eller spiser sukker, han sover utmerket nå og han spiser og drikker det samme. Dis er sær så det holder og spiser lite og ingenting. Bortsett fra middagsmat. Og dessert. Og potetgull. Men hun vokser, hun utvikler seg som hun skal. Hun er til tider forbløffende skarp. Det går seg til. En dag spiser hun brødskiver hun også.

Mat skal ikke være hele livet. Mat skal ikke være noe du tenker på 24/7/365. Mat skal  ikke definere hvem du er. Og mat skal ikke definere hva du er. Da er du syk vil jeg påstå. I allefall har du et sykelig forhold til mat. Med mindre du er allergisk hverken dør eller påfører du kroppen din alvorlige traumer om du spiser hvete, melk, rødt kjøtt eller sukker. Mat skal ikke være en så stor del av hverdagen som den har blitt i vårt samfunn.

Ro ned, stress ned, slutt å let etter den “perfekte dietten”. Slutt å legg skylda på mat for alle mulige og umulige symptomer. Spis den typen mat du ønsker å spise og la naboen spise det han vil. Bare slutt å fokuser så innmari mye på det.

(Men det er klart, spiser du kun pølse, pommes frites og potetgull så må du ta konsekvensen av det med både diabetes, høyt blodtrykk og sannsynligvis en tidligere død enn du eller trengte å få, men dere skjønte hva jeg mente med å spis som du ønsker.)

Hva vi spiste i dag? Kokte poteter, kjøttkaker fra Gilde i Toro kjøttkakesaus. Kokte og rå gulrøtter og makaroni. Vi hadde dessert med hjemmelaget brownie og vaniljekrem fra Piano. Og til kvelds: Dis fikk youghurt og frukt. Yme spiste et polarbrød med syltetøy og et ostesmørbrød. Vi andre spiste grandiosa da de minste hadde lagt seg. Som sagt. Litt av alt. I relativt passe blanding. Det er tross alt lørdag.