Akkurat nå ligger Isa i narkose. Hun skal få gjort en gastroskopi. Doktorn skal titte ned i magesekken hennes med et kamera. 

Isa tar det hele med stoisk ro. Selv uten Dormicum og med emblaplaster som ikke virket var det kun en rynke øverst på nesetippen å spore da anestesien satte veneflon. Oksygenmaska holdt hun selv når mannen i grønt måtte rote litt i skuffen for å finne medisinen. Så sovnet hun.. 

Det var da en bemerkelsesverdig rolig og trygg unge, har hun blirt lagt i narkose mange ganger? Nope, ingen.

Det slår meg stadig vekk hvor utrolig lik Isa er meg. Da jeg var ferdig på kirurgisk avdeling i turnus sa overlegen til meg: din beste egenskap Laila er at uansett hva som skjer så er du så rolig! 

Vel, jeg jo ikke det, innvendig kan det være det komplette kaos av tanker som fyker i alle retninger. Men det synes ikke utenpå. Og så mangler jeg en liten DNA-bit. Biten med koden for stress, bekymring og generell oppkavethet. 

Der har du meg, og der har du Isa. 

Så når den tøffe, lille, store, flinke og modige jenta mi satt på operasjonsbordet og rolig pustet seg gjennom en veneflon så var det nok litt panikk på innsiden. Og derfor var mammahanda der og holdt den handa som ikke ble stukket. Men at jeg er en veldig stolt mamma her jeg sitter, det må jeg jo bare innrømme. Verdens stolteste mamma til verdens tøffeste Isa! 

Etterpå blir det forøvrig lekebutikk og sushi. Såpass må man unne seg på en sådan dag..

4 Kommentarer on Verdens tøffeste Isa!

  1. Fineste Isa, visst er hun flink. Hun hadde kanskje blitt forklart litt i forkant også. Det opplever jeg positivt (både sjøl og egne unger).

    Kos dere etterpå!
    Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten LunchturMy Profile

  2. Var nok veldig godt å ha mammahanda der, sjøl om ho var rolig og virka trygg. Ikke minst ekstra godt etterpå npr ho våkne tel igjen. Lykke til

  3. Lekebutikk og favorittmat er en selvfølge etter sånt! Hun er knalltøff! :o) Husker da jentungen her skulle ta mandlene da hun akkurat hadde blitt 2 år og jeg syntes legen fomlet sånn med maska at jeg tok ungen på fanget og la henne i narkose selv… Legen og sykepleieren bare måpte – jeg fortalte jo ikke at jeg hadde lagt broren hennes i narkose flere ganger før undersøkelser og hjerteoperasjoner. ;o)
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten 10 km!My Profile

Stengt for kommentarer.