Hei.
Det er tredje dag på Leksand Strand Camping och stugby. Og etter to dager i Leksand Sommarland så var faktisk både barn og voksne mette av parkaktiviteter.
Så vi gikk for en rolig dag i dag. Jeg og Dis startet dagen på lekeplassen der vi øvde på å gå rett vei i trapp mens de andre sov ut lekelandrusen fra dagen før.
Når alle var sånn passelig våkne ble det handsopprekning på ønsket aktivitet for dagen. Og svaret var enstemmig. Eventyrgolf!
Man skulle tro at det var duket for idyll. Leksand kan by på en over snittet fin minigolfbane. To faktisk. Ni hull på hver og fansy greier som flåte som man drar over for å komme til hullet på hull sju.
På hull en rådet for så vidt idyllen. Yme klarte banen på fem hull. Eir slo ham med bare tre. Isa la seg kledelig i midten med fire og jeg gikk på en smell med sju. Henning holdt Dis i vånde.
Har jeg glemt å si:
Eir spiller minigolf for å vinne! Her telles slag med pinlig nøyaktighet, ingen skal få noen fordeler og slett ikke få lov å starte midt på banen!
Yme spiller minigolf fordi det er skrekkelig morsomt. Han teller slag slik bare en fireåring kan og ikke helt slik som storesøstra teller. Å slå ballen er ikke så nøye, å dra den mot hullet fungerer like godt.
Isa spiller etter alle de regler som finnes. Ikke for å vinne, men for å gjøre det rett og lære seg å slå. Hun blir noe inn i det grønne sint når noen, les en eldre søster, beskylder henne for juks, for om det er noe i denne verden Isa IKKE gjør så er det å jukse!
Hvis du så legger til to foreldre som forsøker å si at det ikke nødvendigvis er juks om fireåringen får begynne på toppen av skråen, skryte når sjuåringen slår på rett måte og forsøke å dempe konkuranseinntinktet til den eldste bare en smule så har du oppskriften på en ikke helt idyllisk dag på minigolfbanen.
Ja og så tretti brennende hete varmegrader og sol som steker på 16 av atten hull. De to med skygge klarte i tillegg alle på tre slag sånn ca.
Men vi overlevde og etter en stund var alle venner igjen. Det er utrolig hva en lunchbuffet med sushi kan gjøre med humøret til familien Didriksen.
Så ble det bading i bassenget (etter en aldri så liten leteaksjon. Ikke greit å være Isa når mora gir slike uklare beskjeder om hvor man skal) og til slutt minidisko med Billy Bever. Etter at Eir hadde himlet med øynene en drøy halvtime mens Isa og Yme og Dis rocket på dansegulvet til eggende toner fra Billy Bever tok det seg kraftig opp med slagerfestival og glitterkjoler.
Og mens solen gikk ned over Siljan pakket vi ned forteltet og forberedte oss på å si hadet bra til Leksand. Det har vært fint. Det har vært varmt. Det har vært krangling. Det har vært kos og det har vært camping slik jeg tror camping skal være.
I morgen venter tante Olga og onkel Sune i Charlottenberg. Mormor og morfar er i anmasj og har beregnet ankomsttid mandag. Oldemor blir invadert på onsdag. Ferien har så vidt startet.
