Bare eeeeeeeen gang til…

Hei.

Der husker kanskje Ymes kjærlighet til Dyreparkspillet eller Zoo Panic som er det egentlige navnet. Den kjærligheten har vokst og blomstret og gjelder nå alle brettspill i hele verden.

Nå skal man jo ikke klage. Brettspill er jo en sunn interesse. Ja jeg har til og med jobbet med en viss svensk lege som en helg i året murte seg inne med fire kompiser og spilte brettspill 48 timer i strekk. Hvor sunt akkurat det er kan jo diskuteres, men jeg ser for meg at Yme kommer til å havne i den kategorien der.

For det skal spilles spill når vi står opp, det skal helst være med et spill i sekken til barnehagen, det må spilles en runde før middag og mens vi andre spiser ferdig så setter han neste spill opp slik at det er klart når vi bare får tygget ut av munnen. Og etter barnetv må det bare spilles bittelittelitt før man legger seg.

Problemet med brettspill er jo at det skjeldent er moro å spille alene. Noen må jo spille. Søstrene er langt på vei brukt opp. Selv med en anselig mengde spill å velge i så er det jo gjerne slik at en fireåring finner seg noen favoritter. Gjerne ikke helt de samme som søstrene. Så det er under mild tvang og med lovnad om klekkelig betaling Eir setter seg ned for noen runder mens jeg får laget middagen. Dog varer lykken kortvarig. For Eir spiller for å vinne! Her tas ingen hensyn til alder. Ikke at vi ikke følger reglene vi andre også, men man kan jo gjerne la Yme få tid til å summe seg før man klasker til med sugekoppen sin i “slå på hatten” eller “mustasje smash!”.

Tidlig denne uka sukket Yme tungt i setet sitt da jeg kjørte ham til barnehagen. “Mamma, dæ e så bra at ho mormor kommer på fredag!! Da får æ endelig spælla litt! Du å hain pappa, dåkker gidda jo bærre å spæll ein sju åtte runda før dåkker bi lei!”

Men livet til Yme har tatt seg opp i løpet av uka. For på onsdag kom tante, onkel, to søskenbarn og en oldemor. Og på lørdag stakk en gudfar innom. Og mormor har vært her siden fredag. Så det har jo blitt litt spilling for å si det sånn. Avbrutt av en handletur til Ørnes for å kjøpe noen flere spill!

Favoritten nå er et spill vi kjøpte i Lofoten. Det har små kvadrater med tall som du legger enten 4×4 eller 5×5. Så kaster du to terninger og skal gange de to tallene. har du tallet legger du en brikke der. Så er det om å gjøre å få fire eller fem på rad og rope BINGO! Intenst kjedelig for oss voksne. Fryktelig spennende for Yme. “Har æ 3-5?? Ka e 3-5?? 35?? Har æ 35??” Litt moro når han og pappaen spiller da. Begge er like avhenging av regnebrettet som følger med…

Men det er jo trivelig da. Nå onkel spiller, og mormor spiller og søskenbarna spiller. Og triveligs av alt var det nok å spille med oldemor. Engasjementet er det i allefall ingenting å si på…

Men den som aldri klarer å motstå dådyrøyne og alltid bare må spille eeeeeeen gang til er mormor. Så hun spiller og spiller og spiller og spiller… Og så spiller de eeeeeeeeeen gang til.