Min Henning. 

I dag, eller rettere sagt i går hadde Henning bursdag. Min Henning. Den beste Henningen. Han ble førti.

Og dagen ble tilbrakt på best tenkelige vis. Sammen med hele lurvebaletten fra han slo øynene opp. 

Vi har nemlig brukt dagen på å kjøre til Lofoten. De som har fulgt blogg og Instagram noen år vet at svigers har hus her ute og siden jeg har sommerens eneste langhelg så benyttet vi sjansen. 

Og reisen får man si gikk rimelig greit. Først spydde Eir to ganger før vi kom til Tverlandet. Men det er jo ikke noe å henge seg opp i for hun spyr i pose. 

Rett etter Fauske feiret vi bursdag i bilen med kjeks og potetgull. Det kom rett i retur og bursdagsgutten måtte både tørke spy og ommøblere baksetet. 

Han er også blitt behørig feiret med sang. Allsang til Markus og Martinus er da ikke å forakte på en førtiårsdag. Kjenningsmellodien til Monster High. Sunget på ekstremvolum av en fireåring med høretelefoner er jo også noe ethvert bursdagsbarn drømmer om. 

At ettåringen har lært seg å si “bappa” og gjentar det til det kjedsommelige fra baksetet, mens svar kreves etter hvert eneste ett.. God bursdagsunderholdning. 

Den virkelige bursdagsgaven var at vi rakk ferga. Etter et nervepirrende kvarter bak tre bobiler, en trailer og to personbiler. Og på ferga var det både bursdagsballonger og vimpler. For kokka hadde bursdag. Og grillet burger er jo ikke galt. Alternativet var lapskaus… 

Vel fremme i Svolvær måtte vi kjøpe nye sko til Dis. Den ene står nemlig igjen der vi hadde spystoppen til Isa. Og å holde tre unger i sjakk i en skobutikk, der den ene skal ri på skoponnien, den andre skal kjøpe seg røde semskede skinnsko med ti cm hæl og den tredje løper rundt og roper er en utfordring selv for en førtiåring. Men han klarte det og jeg fikk kjøpt nye sko til Dis. 

Så var vi fremme. 24 grader, sol, veranda og familietid. Ro og fred… Eller vent. Fire unger som har sittet i bil hele dagen, som bare MÅ gjøre alt på en gang, som bare MÅ ha ut noe fra minst seks forskjellige bager. Og som helst skulle hatt den wifiantennen opp på veggen i går.. Og noen vil spille spill, noen må få åpnet den eska med den nye dokka og noen vil i fjæra og bade. 

Jeg elsker min Henning. 

Fordi at selv sånne her dager er koselige. Fordi vi bytter om på å bryte ut i latter når vi for fjerde gang brøler bak i bilen at “DU MÅ TA AV HODETELEFONENE FOR Å HØRE HVA VI SIER!!!” og svaret for fjerde gang er “MEN DA HØRER JEG JO IKKE FILMEN!!”

Fordi han klokka 23:39 på bursdagen sin står i en stige og monterer wifiantenne, ikke bare til seg selv, men for at Isa skal synes at Lofoten er litt ok. 

Fordi at vi kjører rundt Lødingen fordi jeg blir kvalm på Skutvikferga. 

Fordi at jeg får den siste sjokoladebiten. 

Fordi han venter med å se resten av episoden av Hart of Dixi til jeg kommer hjem fra sykebesøk.

Og fordi at vi er oss! Og vi kunne ikke vært noen andre.